EU-OSHA lanserte i 2015 et oversiktsprosjekt som dekker tre områder av forskning, politikk og praksis når det gjelder arbeidsrelaterte sykdommer:

• Rehabilitering og tilbakevending til arbeid etter kreft,
• Arbeidsrelaterte sykdommer forårsaket av biologiske agenser og
• Varslings- og overvåkningssystemer innen HMS.

En “arbeidsrelatert sykdom” er enhver sykdom som forårsakes eller forverres av faktorer på arbeidsplassen. Dette inkluderer mange sykdommer som har mer komplekse årsaker hvor det er en kombinasjon av arbeidsrelaterte og ikke-arbeidsrelaterte faktorer.

En “yrkessykdom” er enhver sykdom som primært er forårsaket av eksponering for fysiske, organisatoriske, kjemiske eller biologiske risikofaktorer på arbeidsplassen eller en kombinasjon av disse. Yrkessykdommer er for det meste sykdommer som er angitt i nasjonal lovgivning som en konsekvens av eksponering for risikofaktorer på arbeidsplassen. Anerkjenning som yrkessykdom kan være knyttet til erstatning hvis det er klart at det er en årsakssammenheng mellom yrkeseksponering og sykdommen.

Den europeiske listen over yrkessykdommer inneholder anbefalinger om hvilke yrkessykdommer som bør tas med på medlemsstatenes nasjonale lister. Den gir også anbefalinger om innføring av regler for erstatning, forebygging og statistisk datainnsamling.

Veiledningsdokumenter på EU-plan og på nasjonalt plan definerer diagnose- og eksponeringskriteriene for anerkjenning av en arbeidsrelatert sykdom som en yrkessykdom. Det gjelder ytterligere kriterier for erstatning, for det meste relatert til minste skadegrad eller minste arbeidsevne. Mange medlemsstater offentliggjør data om anerkjente yrkessykdommer i årlige rapporter, for eksempel om status for HMS-arbeidet.

Mange sykdomstyper, inkludert kreft, luftveissykdommer, hjerte- og karsykdom, hudsykdommer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser kan forårsakes eller forverres av arbeidet. Selv om de underliggende årsakene til slike sykdommer kan være komplekse, er det visse typer eksponering på arbeidsplassen som man vet bidrar til utvikling eller forverring av en sykdom, inkludert:

• farlige stoffer, som kjemiske og biologiske agenser, inkludert kreftframkallende stoffer
• stråling, inkludert ioniserende stråling og ultrafiolett stråling fra solen
• fysiske faktorer, inkludert vibrasjon, støy, manuell løfting og stillesittende arbeid
• arbeidsorganisatoriske og psykososiale risikofaktorer, som skiftarbeid og stress.

Det er viktig å overvåke nøye risikoene som er forbundet med slik eksponering og innbyrdes kombinasjoner og endringer i arbeidsmønstre.

God praksis på bedriftsnivå inkluderer å fremme en kultur for risikoforebygging og velferd på arbeidsplassen. Det er også avgjørende at bedriftene vurderer og håndterer risiko og respekterer hierarkiet av forebyggende tiltak.

Andre gode måter å redusere forekomsten av arbeidsrelaterte sykdommer på er ved å bruke proaktiv overvåking for å forebygge sykdom og ved å legge til rette for sunnere arbeidsplasser gjennom helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen.