I vanskelige økonomiske tider er det viktig å huske på at dårlig sikkerhet og helse på arbeidsplassen koster penger. I tillegg viser casestudier at god HMS-styring i en bedrift er forbundet med bedre resultater og lønnsomhet.
EU-OSHA har vært engasjert i flere forskningsprosjekter for å estimere byrden av arbeidsrelaterte sykdommer, inkludert deres økonomiske konsekvenser. Du kan bruke HMS-barometeret til å se virkningen av arbeidsrelaterte dødsfall og arbeidsrelaterte sykdommer, målt i «leveår justert for funksjonshemming (DALYs)» per medlemsstat og 100 000 yrkesaktive befolkning.
Alle taper når HMS neglisjeres – fra den enkelte arbeidstaker til nasjonale helsesystemer. Men dette betyr at alle kan dra nytte av bedre retningslinjer og praksis.
Land med dårlige HMS-systemer på arbeidsplassen bruker verdifulle ressurser på å håndtere skader og sykdommer som kunne vært unngått. Det er mange fordeler ved en sterk nasjonal strategi, for eksempel
- økt produktivitet gjennom lavere sykefravær
- reduserte helseutgifter
- eldre arbeidstakere vil kunne stå lenger i arbeidslivet
- stimulerer til mer effektive arbeidsmetoder og teknologier
- færre arbeidstakere må redusere arbeidstiden for å ta seg av et familiemedlem
Kostnader ved arbeidsrelaterte skader, sykdom og dødsfall
Hva er de økonomiske konsekvensene av god og dårlig HMS-styring? Det er svært viktig at politiske beslutningstakere, forskere og mellomledd forstår svaret på dette spørsmålet, men for å kunne gjøre det, må de ha data av god kvalitet. EU-OSHA har derfor grepet fatt i denne utfordringen og har utarbeidet et sammendragsprosjekt, “kostnader og fordeler ved god HMS”. Prosjektet er delt inn i to faser, og målet er å utvikle en metode for kostnadsberegning som gir pålitelige overslag over kostnadene.
Fase 1: storskalastudie for å identifisere og vurdere tilgjengelige data i hver enkelt medlemsstat som kan brukes til å utarbeide en metode for kostnadsberegning.
Resultat: en oversiktsrapport Beregning av kostnader ved arbeidsrelaterte ulykker og dårlig helse: En analyse av europeiske datakilder (2017).
Fase 2a: produsere en kostnadsberegningsmodell basert på tilgjengelige internasjonale data i samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, Den internasjonale arbeidsmiljøkommisjonen og institusjoner fra Finland og Singapore.
Resultat: En internasjonal sammenligning av kostnadene ved arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer (2017).
Oppdaterte data fra 2022 ICOHs estimering (data fra 2019) er tilgjengelige i HMS-barometer – datavisualiseringsverktøy. Du kan se virkningen av arbeidsrelaterte dødsfall og arbeidsrelaterte sykdommer, målt i «leveår justert for funksjonshemming (DALYs)» per medlemsstat og 100 000 yrkesaktive befolkning.
Arbeidsrelaterte skader, sykdommer og dødsfall medfører høye økonomiske kostnader for enkeltpersoner, arbeidsgivere, regjeringer og samfunn. De negative effektene av dårlig HMS-ledelse inkluderer kostbare førtidspensjoner, tap av faglært personale, fravær og tilstedeværelse (når ansatte kommer på arbeid til tross for sykdom, øker sannsynligheten for feil) og høye medisinske kostnader og forsikringspremier. Det anslås at 3,9 % av verdens samlede BNP og 3,3 % av EUs BNP representerer samfunnskostnaden for arbeidsrelaterte skader og sykdommer (se artikkelen om kostnadene ved arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer). Prosentandelen varierer mye mellom land, særlig mellom vestlige og ikke-vestlige land, avhengig av industrimiks, lovgivningsmessige sammenhenger og forebyggende tilskudd.
Fase 2b: utvikle en avansert metode for kostnadsberegning basert på nasjonale datakilder.
Resultat:
- En rapport og sammendrag med tittelen: The value of occupational safety and health and the societal costs of work-related injuries and diseases (2019)
- En presentasjon med tittelen:The value of OSH - Estimating the societal costs of work-related injuries and diseases (2019)
Skader, sykdommer og dødsfall er forbundet med ulike typer kostnader. For det første er det direkte kostnader, som helsekostnader. Det er også kostnader som skyldes tap i produktivitet og redusert produksjon. Deretter er det kostnader forbundet med innvirkning på menneskers velvære – det vil si effekten på folks liv og helse – som kan kvantifiseres og inkluderes i et estimat av belastningen. I hvert tilfelle av arbeidsrelaterte skader eller sykdom er disse elementene involvert, og tilleggskostnadene i alle tilfeller vil gi et estimat av den totale arbeidsbelastning for skade og sykdom. Denne måten å lage et kostnadsoverslag på – det vil si å legge til de forskjellige kostnadene som er nevnt ovenfor for å gi en estimering av de totale kostnader – kalles ofte en ”bottom-up-tilnærming”.
En ”top-down”-tilnærming kan også gjøres: Totale kostnader beregnes ved å beregne totalbelastning av skade og sykdom, og estimere den delen av denne summen som er forårsaket av yrkesfaktorer. Deretter kan kostnadene knyttet til belastningen av yrkesskade og sykdom estimeres. Disse kostnadene uttrykkes ofte i form av eksisterende tiltak for helse, for eksempel leveår justert for funksjonshemming (DALYs).
I dette prosjektet blir begge tilnærminger fulgt som følger:
- En bottom-up modell som tar hensyn til direkte kostnader, indirekte kostnader og immaterielle kostnader (effekter på livskvalitet og helse).
- En topp-down-modell basert på den monetære verdien av arbeidsrelatert DALY.
Ved innsamling av data for begge modellene ble 2015 brukt som referanseår for å muliggjøre sammenligninger mellom land og mellom tilnærmingene.
Fordelene for bedriften
Ikke bare koster dårlig HMS-praksis penger, men god HMS-praksis betaler seg. Bedrifter med høyere HMS-standarder har bedre resultater og er mer bærekraftige.
Studier anslår at hver euro som investeres i HMS, har en avkastning på 2,2 euro , og at kost/nytte-forholdet ved å forbedre HMS-praksisen er gunstig.
De økonomiske fordelene ved god HMS-praksis er betydelige både for små og store bedrifter. Bare for å gi noen eksempler: God HMS-praksis
- bedrer arbeidstakernes produktivitet
- reduserer fraværet
- reduserer erstatningsutbetalingene
- oppfyller kravene til leverandører i offentlig og privat sektor
Å iverksette tiltak kan gi bedriften din betydelige fordeler. Finn ut mer om gjennomføring av forbedringer og forebygging av risiko her .
Økonomiske insentiver
Over hele Europa er det kommet ordninger på plass som belønner organisasjoner som har trygge og sikre arbeidsplasser. Noen eksempler:
- lavere forsikringspremier
- skattelette
- offentlige subsidier og tilskudd
Ett eksempel er slakteribransjen i Tyskland. Slakteriene som deltok, fikk lavere forsikringspremie hvis de fremmet sikkerheten, for eksempel ved å kjøpe sikkerhetskniver eller gi sjåførene opplæring i sikkerhet.
Ordningen førte til:
- 1 000 færre meldte ulykker i året for bransjen i Tyskland
- reduserte kostnader tilsvarende 40 millioner euro på seks år
- en besparelse på 4,81 euro for hver euro som ble investert
For forsikringsselskapene kan det å tilby slike ordninger bidra til å redusere både antallet og størrelsen på forsikringskravene og alvorlighetsgraden av forsikringstilfellene.
Finn ut mer om økonomiske insentiver og hvordan de kan innføres: