Helse- og sosialsektoren og HMS

© Rido - stock.adobe.com

Helse- og sosialsektoren er en av de største sektorene i hele Europa. Den gir et betydelig bidrag til samfunnet i Europa, både når det gjelder befolkningens generelle helse og livskvalitet, samt økonomien. Covid-19-pandemien har dessuten vist hvor avgjørende og viktig denne sektoren er.

EU-OSHAs forskningsprosjekt «Helse- og sosialsektoren og arbeidsmiljø og helse (HMS)» varer fra 2022 til 2026. Målet er å gi evidensbasert kunnskap om de ulike utfordringene som sektoren står overfor i forhold til arbeidstakeres helse og sikkerhet, for å øke bevisstheten og veilede den politiske beslutningsprosessen.

Denne sektoren er også en av de viktigste når det gjelder sysselsetting og gir arbeid til personer innen institusjonsbasert omsorg som sykehus, legepraksiser samt pleie- og omsorgsboliger, men også til omsorgsarbeidere som tar seg av pleietrengende i egne hjem. Alle er utsatt for et bredt spekter av arbeidsmiljørisikoer, hvorav de viktigste er følgende (listen er ikke uttømmende):

  • Psykososiale risikofaktorer, dvs. kjente stressfaktorer som vold og trakassering, traumatiske hendelser, høy arbeidsbelastning, håndtering av mennesker i livets sluttfase, behovet for å utføre flere oppgaver samtidig, skiftarbeid, ensomt arbeid, utbrenthet, mobbing og lav selvbestemmelse.
  • Ergonomiske risikofaktorer, knyttet til løfting av last, langvarig ståing, høy arbeidsbelastning og arbeid i ubekvemme stillinger.
  • Biologiske risikofaktorer, knyttet til enhver form for eksponering for biologiske faktorer som blodbårne patogener og smittsomme mikroorganismer. De inkluderer eksponering for COVID-19.
  • Kjemisk risikofaktorer, knyttet til daglig bruk av legemidler eller farlige kjemikalier, noe som utgjør en risiko for eksponerte personer.
  • Fysiske risikofaktorer, som skli-, snuble- og fallulykker og eksponering for ioniserende stråling, støy osv.

I tillegg påvirkes arbeidstakere i denne sektoren av en rekke kontekstuelle faktorer, og disse kan ikke ignoreres: en aldrende befolkning, en aldrende arbeidsstyrke, helse- og omsorgssystemer med reform- og investeringsbehov, EU-borgeres rett til rimelige, forebyggende og helsefremmende helsetjenester av god kvalitet, digitaliseringen av sektoren og arbeidsvilkår som ofte har en lavere standard enn i andre sektorer. Det må også understrekes at sektoren i stor grad er kvinnedominert.

Dette prosjektet er i tråd med flere EU-strategier som EUs strategiske ramme for helse og sikkerhet på arbeidsplassen 2021-27 og EUs omsorgsstrategi. Det er utviklet i rammen av Den europeiske søylen for sosiale rettigheter og gjennomføres i samarbeid med parter i sektoren og internasjonale organisasjoner.

Prosjektet fokuserer på følgende forskningsområder:

Sektoren i tall

En oppdatert tilstandsrapport om arbeidsmiljø og helse i helse- og sosialsektoren i EU er under utarbeidelse. Denne dyptgående, komparative forskningen er utarbeidet på bakgrunn av ulike undersøkelser og publikasjoner.

Helse- og omsorgstjenester

På grunn av den store bredden i helsesektoren fokuserer et spesifikt forskningsområde på én eller noen få arbeidstakerkategorier for å belyse deres spesielle arbeidsforhold og arbeidsmiljørisikoer.

Hjemmetjenesten

Dette forskningsområdet tar for seg kunnskapshull knyttet til arbeidsmiljø og helse i hjemmetjenesten. Den analyserer de spesifikke risikofaktorene knyttet til denne typen arbeid som både utføres under ukontrollerte forhold, med lite eller uten direkte tilsyn og uten tiltak for å forebygge dem. Den setter fokuset på å utvikle god praksis og oppmuntre til arbeidstakermedvirkning.

Langtidspleie

I likhet med hjemmetjenesten bidrar forskningsområdet for langtidspleie til å tette kunnskapshullet på dette området, identifisere sektorrelaterte risikoer og utforske forebyggende tiltak. Den fremmer også praktiske verktøy og understreker betydningen av arbeidstakermedvirkning, sosial dialog og god praksis.

Muskel- og skjeletthelse

Her utforskes framvoksende og særlig utbredte yrkesrelaterte risikofaktorene som bidrar til utvikling av muskel- og skjelettlidelser blant disse yrkesgruppene, og hvordan de kan forebygges og håndteres. I tillegg gis det anbefalinger om tiltak, god praksis og verktøy som tar sikte på å forbedre muskel- og skjeletthelsen til disse arbeidstakerne. Det belyser også forholdet mellom muskel- og skjelettlidelser og psykososial trivsel.

Psykisk helse

Psykisk helse blant arbeidstakere i denne sektorens håndteres ved å inspisere de viktigste psykososiale risikofaktorene og hvordan organisasjoner i sektoren håndterer dem. I tillegg undersøkes det hvordan disse samhandler med andre helseproblemer som hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser. Prosjektet gir også eksempler på god praksis og informasjon om hvordan vi kan beholde arbeidstakere med psykiske helseproblemer eller tilrettelegge for reintegrering.

Digitalisering

Utvikling av nye teknologier og deres anvendelse innen helse- og sosialsektoren har vært betydelig de siste årene. De nye mulighetene for automatisering av oppgaver, fremveksten av digitale plattformer som tilbyr helsetjenester eller den nyervervede digitale kompetansen blant fagfolk har imidlertid også ført til nye arbeidsmiljørisikoer – særlig psykososiale – noe som dekkes i denne forskningen.