You are here

HMS i små og svært små bedrifter

Safety and health in micro and small enterprises

Hvis vi ser bort fra finanssektoren, var 99,8 % av alle foretak i EU i 2013 små og mellomstore bedrifter. Til sammen blir dette 21,6 millioner foretak i Europa

Små og mellomstore bedrifter kan inndeles i tre underkategorier – svært små, små og mellomstore bedrifter. I kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 er disse definert som følger:

  • En mellomstor bedrift har færre enn 250 ansatte og en årlig omsetning på under 50 millioner euro og/eller en totalbalanse på under 43 millioner euro
  • En småbedrift har færre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller en totalbalanse på under 10 millioner euro
  • En svært liten bedrift har færre enn 10 ansatte og en årlig omsetning eller en totalbalanse på under 2 millioner euro

I gjennomsnitt hadde SMB-ene i EU 4,22 ansatte, og et overveldende flertall (92,4 %) av alle bedrifter i EU er klassifisert som svært små. Disse svært små bedriftene står for 67,4 % av all sysselsetting i Europa, og de har dermed enormt stor betydning for europeisk økonomi.

Hvilke utfordringer står de små og svært små bedriftene overfor?

Det er dokumentert at ansatte i mindre bedrifter utsettes for større risikoer enn ansatte i større bedrifter, og at mindre bedrifter har større vansker med å kontrollere risikoer. Flere studier, blant annet EU-OSHAs egen europeiske bedriftsundersøkelse om nye og framvoksende risikoer (ESENER), viser at utfordringene knyttet til HMS-styring blir større jo mindre bedriftene er. 

Mangelfull HMS-styring kan tilskrives spesifikke trekk som er typiske for små bedrifter, som strukturelle og organisatoriske aspekter ved arbeidet og ansettelsesforholdene, bedriftens økonomiske stilling og forretningsrelasjoner, graden av mangfold og fleksibilitet i virksomheten, lite kontakt med reguleringsmyndigheter og kontrollinstanser, holdningene og kompetansen til eierne og arbeidstakerne eller den kortere levetiden disse bedriftene gjerne har. Dermed er det vanskeligere for små og svært små bedrifter å skape og opprettholde et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø. 

Også andre faktorer kan påvirke HMS-styringen i disse foretakene sett i forhold til i større bedrifter:

  • Regulering kan være vanskelig som følge av at de gjerne er svært forskjellige, ligger geografisk spredt og mangler enhetlig representasjon. Knappe budsjetter betyr at de ofte mangler ressurser til å gjennomføre helse- og sikkerhetstiltak, som å betale for ekspertråd, informasjon, verktøy og kontroller.
  • Ressursknappheten gjør det også vanskeligere å gjennomføre forebyggende aktiviteter.
  • Det er mindre tid og energi tilgjengelig til oppgaver som ligger utenfor kjernevirksomheten, og HMS-styring oppfattes iblant som en slik oppgave. God HMS-styring betraktes ikke som en prioritet.
  • Risikovurderinger kan være kostbare og utfordrende å gjennomføre, særlig hvis bedriften mangler de ressursene eller den HMS-ekspertisen som trengs for å gjøre dette på en effektiv måte.
  • Det kan være vanskelig for organisasjoner som fremmer eller håndhever arbeidsmiljøtiltak å nå ut til små og svært små bedrifter direkte.

 

Hvis du vil vite mer om faktorer som kan motivere mindre bedrifter til å investere i HMS, kan du lese den følgende OSHWiki-artikkelen.  

God helse og sikkerhet er gode nyheter for små og svært små bedrifter

Mindre enn halvparten av alle nyetablerte små og svært små bedrifter overlever i mer enn 5 år, og bare en brøkdel utvikler seg til å bli suksessfulle selskaper som skaper innovative produkter og oppnår solide resultater. En studie av nye små og svært små bedrifter i USA fant at bedriftene som ble avviklet i løpet av det første eller andre året, hadde mer enn dobbelt så høy gjennomsnittlig forekomst av arbeidsrelaterte skader som bedriftene som fremdeles holdt det gående etter fem år. 

Kostnader forbundet med ulykker gir særlig grunn til bekymring for mindre bedrifter, ettersom disse står for 82 % av alle yrkesskader og 90 % av alle ulykker med dødelig utfall

Konsekvensene av en alvorlig HMS-hendelse kan bli katastrofale for en liten bedrift:

  • Det er mye vanskeligere for små og svært små bedrifter å komme seg på beina igjen etter en HMS-hendelse.
  • Den relative innvirkningen blir langt mer omfattende enn i større tilsvarende bedrifter.
  • Små bedrifter kan ikke erstatte nøkkelpersonell like enkelt og raskt.
  • Kortvarige driftsavbrudd kan føre til tap av kunder og viktige kontrakter.
  • En alvorlig hendelse kan lede til at virksomheten må legges ned på grunn av de direkte kostnadene forbundet med hendelsen eller med tapet av kontrakter/kunder.
  • Selv mindre hendelser og helseproblemer kan gi seg utslag i en dobling av sykefraværet.

Statistikk som denne viser at god HMS-styring er en sentral forutsetning for at disse små og svært små bedriftene skal overleve og lykkes. EU-OSHAs ESENER-undersøkelse har vist at i enkelte EU-land og sektorer kan selv svært små bedrifter rapportere om en HMS-styringspraksis som holder et høyt nivå. Dette tyder på at HMS-styringen i små og svært små bedrifter kan forbedres betraktelig dersom man skaper et miljø som legger til rette for det. 

Effektiv HMS-styring er ikke bare viktig for å bedre arbeidstakernes velferd – det sikrer også at bedriftene og økonomiene kan blomstre på lang sikt ved å minimere produksjonstap som følge av skader eller sykdom.

Les EU-OSHAs rapport Occupational Safety and Health and economic performance in small and medium enterprises: a review (HMS og økonomiske resultater i små og mellomstore bedrifter: en gjennomgang) 

EU-OSHA hjelper små og svært små bedrifter med å vurdere risikoene som finnes på arbeidsplassen

God risikovurdering er nøkkelen til et sikkert og godt arbeidsmiljø. Men å utføre risikovurderinger kan likevel være utfordrende, særlig for små og svært små bedrifter som kanskje mangler ressursene eller HMS-kunnskapen som må til for å gjennomføre dem på en effektiv måte.

EU-OSHAs elektroniske interaktive risikovurderingsverktøy (OiRA) tar sikte på å bøte på dette. Som det første initiativet på EU-nivå oppmuntrer OiRA-prosjektet små og svært små bedrifter i Europa (hovedsakelig via medlemsstatene og partene i arbeidslivet i EU og på medlemsstatsnivå) til å gjennomføre risikovurderinger.

OiRA-plattformen gjør det mulig å utvikle brukervennlige og kostnadsfrie nettbaserte verktøy som kan hjelpe små og svært små bedrifter med å få på plass en trinnvis risikovurderingsprosess – fra identifisering og evaluering av risikoer på arbeidsplassen til beslutning om og iverksetting av forebyggende tiltak, overvåking og rapportering. Verktøyet brukes av arbeidslivspartene (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner) i ulike sektorer og nasjonale myndigheter (departementer, arbeidstilsyn, HMS-organisasjoner osv.) til å produsere sektorspesifikke risikovurderingsverktøyer for små bedrifter.

Du kan finne mer informasjon om OiRA på prosjektnettstedet og i den relaterte OSHWiki-artikkelen.

Små og svært små bedrifter: en dypere innsikt

Med tanke på hvor viktig de små og svært små bedriftene er for samfunnet og for økonomien i EU og utfordringene de står overfor når det gjelder HMS-styring, har EU-OSHA lansert et treårig prosjekt (2014–2017) for å bedre helsen og sikkerheten på arbeidsplassen i små og svært små bedrifter i Europa. Prosjektet ble satt ut til en gruppe forskere som utgjør konsortiet "SESAME" (Safe Small and Micro Enterprises (trygge små og svært små bedrifter)).

Målet er å bedre HMS-styringen i små og svært små bedrifter i Europa ved å oppnå følgende mål:

  • støtte kunnskapsbaserte politiske anbefalinger
  • identifisere god praksis i hele Europa og legge til rette for utvikling av nye verktøyer og videreutvikling av eksisterende verktøyer
  • utvide kunnskapsbasen om bestemmende faktorer for god HMS.

Prosjektet er delt inn i fire faser:

Fase 1 (2014-15) ser nærmere på statusen for helse og sikkerhet på arbeidsplassen i små og svært små bedrifter. Resultatene er presentert i rapporten Contexts and arrangements for OSH in micro and small enterprises in the EU (HMS-kontekster og -ordninger i små og svært små bedrifter i EU).

Fase 2 (2015-16) ser nærmere på HMS fra bedriftenes ståsted gjennom personlige intervjuer med eiere/ledere og arbeidstakere i små og svært små bedrifter, og presenterer resultatene i en analytisk rapport og nasjonale rapporter.

Fase 3 (2016-17) ser på hva det er som gjør politikker og god praksis effektive, og undersøker hvilken rolle mellomledd spiller. Det er utarbeidet en oversikt over god praksis som er identifisert, og resultatene fra denne fasen presenteres i en analytisk rapport og nasjonale rapporter.

I fase 4 (2017) gjennomføres den endelige analysen, med en omfattende, kunnskapsbasert redegjørelse for prosjektet. Alle elementer fra de tidligere fasene skal sammenstilles i en rapport, og resultatene skal formidles bredt og drøftes blant berørte parter på en sluttkonferanse.