Ordliste

Ubehag av kort varighet som inntreffer brått som en konsekvens av eksponering for risiko for muskel- og skjelettlidelser. En akutt helseeffekt kan også sies å ha kortvarig virkning.

Gjenspeiler balansen mellom hva arbeidet krever og individuelle (personlige) ressurser, f.eks. med tanke på type arbeid, arbeidsbelastning, organiseringen av arbeidet, helse, ferdigheter, verdier, holdninger og motivasjon.

Plager som påvirker nakke, skuldre, armer, hender, håndledd og fingre, som forårsaker smerte, ubehag, nummenhet eller kribling, og som forårsakes eller forverres hovedsakelig gjennom arbeid og gjennom påvirkning fra omgivelsene arbeidet utføres i

Plager som påvirker underekstremitetene, hovedsakelig hofter, knær og føtter, som forårsakes eller forverres hovedsakelig gjennom arbeid og gjennom påvirkning fra omgivelsene arbeidet utføres i

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i korsryggen omfatter skiveprolaps og skader på muskler og bløtvev

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser er funksjonsnedsettelser i kroppsstrukturer som muskler, ledd, sener, leddbånd, nerver, bein og mikrosirkulasjonen, som forårsakes eller forverres hovedsakelig gjennom arbeid og gjennom påvirkning fra omgivelsene arbeidet utføres i.

Dynamiske kroppsstillinger viser til kropp og/eller lemmer i bevegelse, f.eks. ved gange.

betyr bevegelse eller endring av kroppsstilling mens man sitter

potensielt skadelig fysisk begivenhet, fenomen eller menneskelig aktivitet som kan føre til tap av liv eller personskade, materiellskade, sosialt og økonomisk sammenbrudd eller miljømessig degradering

Ikke-planlagt fravær (av og til flere ganger over tid) fra arbeidet

Arbeidsstillinger og -bevegelser kan være skadelige som følge av repetisjon, varighet eller anstrengelse. For eksempel er følgende fysiske risikofaktorer: tungt fysisk arbeid (kraftanstrengelser), tunge løft, ugunstige stillinger, langvarige arbeidsoppgaver, langvarig sitting eller ståing, samt repetitive arbeidsoppgaver og arbeidsoppgaver som må utføres med høy presisjon

Førtidspensjonering av helsemessige årsaker er når noen slutter i jobben før vanlig pensjonsalder av hensyn til helsen.

Alder, kjønn, høyde, armlengde, fysisk kapasitet, sykehistorie, mangel på kunnskap om arbeidsteknikker og sikkerhetsprosedyrer kan også være risikofaktorer for muskel- og skjelettlidelser hvis risikoene ikke håndteres på riktig måte.

Ubehag av middels til lang varighet som en konsekvens av eksponering for risiko for muskel- og skjelettlidelser. En kronisk helseeffekt kan også sies å ha langvarig virkning eller være en sykdom med lang latenstid.

Et kroppskart er et bilde som viser hvilke deler av arbeidstakerens kropp som påføres skade, sykdom eller stress av arbeidet.

Kroppsstillingen er den stillingen hode, overkropp og lemmer holder. En aktiv kroppsstilling krever koordinering av mange muskler og strukturer i kroppen. Aktive kroppsstillinger kan være enten statiske eller dynamiske.

Både måten arbeidet er organisert på med hensyn til arbeidsøktenes lengde, pausemuligheter, arbeidstempo og variasjon i arbeidsoppgaver har betydning for hvor belastende fysiske arbeidsoppgaver blir.

Både høy arbeidsbelastning og høy arbeidsintensitet kan øke arbeidstakernes stressnivå, som i sin tur kan gi økt muskelspenning og senke smerteterskelen. I tillegg kan også mangel på kontroll over arbeidsoppgaver eller hvordan og hvor fort arbeidsoppgaver skal utføres, så vel som mangel på støtte fra kolleger og ledelse, også øke risikoen for muskel- og skjelettlidelser. Dette skjer fordi arbeidstakere som har for høyt press på jobben, unnlater å ta de rette forholdsreglene eller bruke eller ta i bruk gode arbeidsstillinger og sikre prosedyrer, og dermed blir psykososiale faktorer til risikofaktorer for muskel- og skjelettlidelser.

Prosessen med å gjenopprette pasientens “optimale fysiske, sensoriske, intellektuelle, psykologiske og sosiale funksjonsnivå”.

Flere grupper faktorer kan bidra til muskel- og skjelettlidelser, blant annet fysiske og biomekaniske faktorer, organisatoriske og psykososiale faktorer, individuelle og personlige faktorer.

Et risikokart viser hvor arbeidsplassen har HMS-problemer. Disse problemene påfører arbeidstakerne sykdom, skader eller stress.

Risikovurdering er prosessen med å evaluere helse- og sikkerhetsrisikoene arbeidstakere eksponeres for som følge av farer på arbeidsplassen. Det er en systematisk undersøkelse av alle aspekter ved arbeidet som tar hensyn til:hva som kan forårsake skade;hvorvidt farer kan elimineres og, hvis ikke;hvilke forebyggende eller beskyttende tiltak som er eller bør være på plass for å kontrollere risikoene.

Å ta med kjønnsrelaterte problemstillinger i risikovurderinger på arbeidsplassen

Å ta hensyn til arbeidsstyrkens mangfold ved vurdering og håndtering av yrkesrisiko.

sannsynlighet for at skadepotensialet vil bli nådd under bruksforholdene og/eller eksponeringen

En statisk kroppsstilling er når vi opprettholder den samme stillingen over lengre tid. Eksempler på dette er å stå, sitte eller sitte på kne.

Dette er kraften musklene dine må bruke for å opprettholde en stilling uten å bevege seg, f.eks. å holde en arm ut uten å bevege på den, eller stå eller sitte i samme stilling uten å bevege deg.

En jobb der du sitter i ro mesteparten av tiden du arbeider, eller sitter kontinuerlig over lang tid.

Det at arbeidstakere kommer på jobb selv om de er syke og kunne ha fått sykmelding for dette, og dermed utfører sitt arbeid under suboptimale forhold

Tiltak – som profesjonell støtte, rask henvisning og diagnose, tilpasning av arbeidsmiljøet – straks symptomene viser seg. Dette reduserer betraktelig arbeidstakerens risiko for langtidssykmelding. Tidlig intervensjon kan redusere fravær og gi store besparelser for nasjonale helse- og trygdesystemer.

Tilbakevending til arbeid er et koordinert samarbeid som tar sikte på jobbevaring og å forhindre tidlig uttreden fra arbeidslivet, og omfatter alle prosedyrer og intervensjoner for å beskytte og fremme arbeidstakernes helse og arbeidsevne og legge til rette for reintegrasjon på arbeidsplassen, for alle som opplever redusert arbeidsevne som følge av skade eller sykdom