Klimaendringer og arbeidsmiljø

Data viser at klimaendringer allerede påvirker arbeidsplasser: En tredjedel av EUs arbeidstakere er utsatt for risiko, for eksempel ekstrem varme, ekstremvær eller dårlig luftkvalitet. Samtidig er 31 % av arbeidstakerne bekymret for miljørisikoenes innvirkning på arbeidsmiljøet (EU-OSHAs HMS-pulsundersøkelse 2025).

Derfor er forståelse av klimarelaterte arbeidsmiljørisikoer nøkkelen til å vurdere og håndtere dem. Derfor gjennomfører EU-OSHA en rekke forskningsaktiviteter for å skaffe til veie grundig informasjon forpolitikkutforming, forebygging og praksis om de utfordringene som klimaendringene medfører.

Klimadrevne virkninger på arbeidsmiljøet

Stigende temperaturer 

Et stort problem for arbeidstakere som jobber innendørs og utendørs. Ekstremvarme kan føre til utmattelse, dehydrering, forverring av kroniske sykdommer og alvorlige varmerelaterte sykdommer. Fysisk arbeid øker kroppstemperaturen, mens varmestress svekker dømmekraften og øker risikoen for ulykker. Dårlig restitusjon mellom skift, spesielt når arbeidstakerne bor i boliger med utilstrekkelig kjøling, øker belastningen.

Ekstremvær

Det forventes at flom og skogbranner vil øke i antall og alvorlighetsgrad over hele Europa og føre til personskader og dødsfall. Vanskelige værforhold kan øke risikoen for drukning, brannskade eller frostskade. Ansatte i nødetatene står overfor ytterligere risikoer som følge av giftige gasser, eksplosjoner og brannfarer.

Luftforurensning 

Økt luftforurensning og stigende nivåer av luftbårne allergener (f.eks. høyere nivåer eller økte allergiframkallende egenskaper ved pollen) på grunn av klimaendringer i kombinasjon med andre faktorer øker risikoen for luftveissykdommer og andre helseproblemer – både innendørs og utendørs.

Hvem er i risikosonen?

Arbeidstakere som jobber utendørs

Høy eksponering for varme, ekstremvær, forurensende stoffer og vektorbårne sykdommer er sentrale utfordringer.

• Soleksponering øker risikoen for hudkreft og svekker den kognitive prestasjonen.
• Ekstremvær øker antall skader, stress og dødsfall.
• Sykdommer som Lyme og dengue sprer seg geografisk.

Typisk berørte arbeidsplasser:

• Bønder og skogsarbeidere: utsatt for varmestress, flåttbårne sykdommer, forurensende stoffer, allergener og risiko for skader og muskel- og skjelettplager ved opprydding etter katastrofer.
• Bygningsarbeidere: jobber ofte i urbane varmeøyer, der de utsettes for varmestress og ulykkesrisiko.
• Nødetatene: brannmannskaper, politi og ambulansepersonell står overfor varmeutmattelse, brannskader, eksponering for giftige stoffer, ulykker og psykisk belastning.

Arbeidstakere som jobber innendørs

Sårbare under hetebølger, spesielt i dårlig ventilerte bygninger eller varmeintensive bransjer.

• Varme kan svekke den kognitive prestasjonen og forverre sick building-syndromet.
• Helsepersonell som bruker personlig verneutstyr (PVU) i varme omgivelser, kan oppleve utmattelse og pustevansker.
• Hetebølger øker etterspørselen etter medisinsk behandling, noe som skaper høyt stressnivå og stor arbeidsbelastning, særlig for eldre ansatte ved sykehus i byer som er utsatt for urbane varmeøyer.

Politiske tiltak

• EU-landene krever at arbeidsgivere gjennomfører risikovurderinger på arbeidsplassen og iverksetter forebyggende tiltak for å beskytte arbeidstakere mot enhver risiko på arbeidsplassen. Disse tiltakene bør følge kontrollhierarkiet, der tekniske og organisatoriske løsninger prioriteres framfor personlige tiltak.
• Noen arbeidsmiljørisikoer reguleres av særskilte direktiver og nasjonale forskrifter som gjennomfører dem.
• EU-landene håndterer klimarelaterte arbeidsmiljørisikoer i ulikt tempo. Noen land har anbefalte grenseverdier for temperatur i forskrifter eller tariffavtaler, avhengig av arbeidstype og -sted.
• Tiltak for å begrense klimaendringene kan også medføre nye arbeidsmiljørisikoer, for eksempel innen fornybar energi, miljøvennlig bygging eller gjenvinning.

Se hovedrapporter og relaterte publikasjoner

Veiledning og hjelpemidler

• Noen EU-medlemsstater har retningslinjer for håndtering av varme og UV-eksponering, og noen land regulerer arbeidstemperaturer. Tiltakene omfatter justering av arbeidsplaner, tilrettelegging av hvileområder, hydrering, kjøleanlegg og verneklær.
• EU-OSHA gir praktisk veiledning om håndtering av varmerelaterte risikoer og hva man skal gjøre hvis en arbeidstaker lider av varmerelatert sykdom.
• Det er viktig å øke bevisstheten om helseeffekter av varme på arbeidsplassen og tilpasningsløsninger for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
• Arbeidsgivere bør utarbeide tiltaksplaner for varme og kan bruke digitale verktøy som systemer for tidlig varsling eller varmevarslingsutstyr.
• Arbeidstakerne må konsulteres og læres opp i å anvende forebyggende tiltak.

Framtidsutsikter: Framsynsstudie om konsekvensene for arbeidsmiljøet av framtidige klimarelaterte tendenser og kriser

Denne studien undersøker hvordan arbeidslivet vil tilpasse seg den «nye normalen» som er preget av klimaendringene, og hva dette innebærer for å ivareta arbeidsmiljøet de neste tiårene. I stedet for å fokusere utelukkende på umiddelbare risikoer som varmestress ser studien på gjennomgripende endringer og forstyrrelser i arbeidsforholdene, og hvordan politikk og praksis må utvikle seg. Innsikten vil hjelpe beslutningstakere og interessenter med å forutse uberegnelige utfordringer, samtidig som de sikrer trygge og sunne arbeidsplasser i framtiden.

EU-OSHA er en del av Det europeiske klima- og helseobservatoriet,, et partnerskap mellom Europakommisjonen, Det europeiske miljøbyrået (EEA) og andre organisasjoner som skal hjelpe Europa med å bli bedre når det gjelder klimarelaterte helseutfordringer. Observatoriet gir enkel tilgang til relevante verktøy, data og ressurser og fremmer samarbeid mellom mange aktører, både lokalt og internasjonalt.