You are here

HMS-styring i lys av en aldrende arbeidsstyrke

Ageing and OSH. Older worker at the workplace

Eldre arbeidstakere utgjør en stadig større del av arbeidsstyrken. Ettersom folk arbeider lenger enn før, har HMS-styring for en aldrende arbeidsstyrke blitt en prioritet.

Å øke sysselsettingen og holde folk i arbeid lenger har vært viktige mål for både nasjonal og europeisk politikk siden sent på 1990-tallet. Sysselsettingsprosenten i EU28 for aldersgruppen 55–64 år har gått opp fra 39,9 % i 2003 til 50,1 % i 2013. Dette er fremdeles lavere enn for aldersgruppen 22–64 år. Gjennomsnittsalderen for uttreden fra arbeidslivet har steget fra 59,9 år i 2001 til 61,5 år i 2010.

Sysselsettingsmålet i Europa 2020 strategien – å øke sysselsettingsprosenten for aldersgruppen 20–64 til 75 % – innebærer at folk i Europa vil måtte arbeide lenger.

Normale aldersrelaterte endringer kan være både positive og negative

Mange egenskaper, som klokskap, evne til strategisk tenking, evne til å oppfatte helheten og beslutningsdyktighet, forsterker seg eller trer fram etter hvert som man blir eldre. Også arbeidserfaring og ekspertise opparbeides med alderen.

Men enkelte funksjonelle kapasiteter, først og fremst fysiske og sanserelaterte, blir svekket som resultat av den naturlige aldringsprosessen. Potensielle endringer i funksjonell kapasitet må tas i betraktning i forbindelse med risikovurderinger (se under), og arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet må tilpasses for å ta hensyn til disse endringene.

Aldersrelaterte endringer i funksjonell kapasitet vil variere fra person til person på grunn av forskjeller i livsstil, kosthold, fysisk form, genetisk mottakelighet for sykdom, utdanningsnivå og arbeidsoppgaver og andre forhold.

Eldre arbeidstakere er ingen ensartet gruppe, og det kan være store forskjeller mellom personer i samme aldersgruppe.

Aldring og arbeid

Aldersrelatert svekkelse berører først og fremst fysiske og sanserelaterte kapasiteter, som har størst relevans for tungt fysisk arbeid. Dreiningen fra utvinnings- og produksjonsindustri til tjenesteyting og kunnskapsbaserte næringer har, sammen med økt automatisering og mekanisering av arbeidsoppgaver og bruk av kraftdrevet utstyr, redusert behovet for tungt fysisk arbeid.

I denne nye konteksten blir mange egenskaper og kvaliteter som forbindes med eldre mennesker, som gode mellommenneskelige ferdigheter, kundeservice og kvalitetsbevissthet, stadig mer verdsatt.

Videre har mange aldersrelaterte endringer større relevans for enkelte yrker enn for andre. Endringer i balanseevnen har for eksempel implikasjoner for brann- og redningspersonell som arbeider under ekstreme forhold, har på seg tungt utstyr og løfter og bærer på personer. Svekket evne til å bedømme avstand og hastighet til gjenstander i bevegelse har implikasjoner for personer som må kjøre i mørket, men ikke for kontorarbeidere.

Alderssensitiv risikovurdering

Alder er bare ett aspekt av mangfoldet i arbeidsstyrken. Alderssensitiv risikovurdering innebærer at man tar hensyn til de forskjellige aldersgruppenes aldersrelaterte særtrekk når man vurderer risikoer, herunder potensielle endringer i funksjonell kapasitet og helsestatus.

Risikoer som er særlig relevante for eldre arbeidstakere, kan være:

  • Tung fysisk arbeidsbelastning
  • Farer forbundet med skiftarbeid
  • Varme, kalde eller støyfulle arbeidsmiljøer

Ettersom de individuelle forskjellene øker med alderen, bør det ikke gjøres antakelser utelukkende basert på alder. Kravene som stilles i jobben, bør vurderes i forhold til den enkelte arbeidstakers kapasiteter og helsetilstand.

Les mer om de tilgjengelige nettbaserte interaktive risikovurderingsverktøyene (OiRA), alderssensitive risikovurderinger og hvordan man kan sikre at alle dekkes av risikovurderinger.

Fremme av arbeidsevne og helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen

Arbeidsevne er balansen mellom arbeid og personlige ressurser. Når arbeidet og den enkeltes personlige ressurser samsvarer, er arbeidsevnen god. De viktigste faktorene som påvirker arbeidsevnen, er:

  • Helse og funksjonell kapasitet
  • Utdanning og kompetanse
  • Verdier, holdninger og motivasjon
  • Arbeidsmiljø og trivsel
  • Jobbinnhold og -krav og organisering av arbeidet

Arbeidsevnen kan måles ved hjelp av den såkalte Work Ability Index. Ifølge arbeidsevne-konseptet bør arbeidsevnefremmende tiltak på arbeidsplassen dekke alle disse faktorene.

Helsetilstanden i alderdommen påvirkes av vår helserelaterte atferd tidligere i livet. Svekkelser i funksjonell kapasitet kan utsettes og reduseres gjennom sunne livsstilsvaner som regelmessig trening og et sunt kosthold. Arbeidsplassen spiller en nøkkelrolle når det gjelder å fremme en sunn livsstil og støtte aktiviteter som forebygger fysisk svekkelse og dermed bidrar til å holde arbeidsevnen ved like. Helsefremmende aktiviteter på arbeidsplasser kan ta for seg en rekke forskjellige emner som kosthold og ernæring, alkoholforbruk, røykeslutt, mosjon, hvile og søvn.

Tilpasning av arbeidet og arbeidsmiljøet

En meningsmåling utført av EU-OSHA i 2012 viste at et stort flertall av EU-borgerne mener at god HMS-praksis er svært viktig for at folk skal stå lenger i arbeid.

God arbeidsplassutforming kommer alle aldersgrupper til gode, også eldre arbeidstakere. Ettersom arbeidstakernes kapasiteter endrer seg, må arbeidsoppgavene endres for å kompensere for dette, for eksempel gjennom:

  • Jobbrotasjon eller endring av arbeidsoppgavers utforming
  • Hyppigere, korte pauser
  • Bedre organisering av skiftarbeid, f.eks. bruk av skiftordninger med et "hurtig forover-roterende system" (2–3 dager)
  • God belysning og støybeskyttelse
  • Ergonomisk godt utformet utstyr

Ordninger for å legge til rette for tilbakevending til arbeid etter sykefravær

Langvarig sykefravær kan føre til psykiske problemer, sosial eksklusjon og tidlig uttreden fra arbeidslivet. For å støtte den aldrende arbeidsstyrken er det viktig å legge til rette for at arbeidstakere kan vende tilbake til arbeidet etter sykdom. Eksempler på tiltak som er iverksatt i Europa for å bringe sykmeldte tilbake i arbeid, er det britiske "fit note"-skjemaet, som ble tatt i bruk som en erstatning for det tradisjonelle sykemeldingsskjemaet ("sick note"), og et dansk prosjekt for tilbakevending til arbeid.

Les EU-OSHAs rapport om tilbakevending til arbeid og finn ut mer i det tilhørende faktaarket.