You are here

Psykososiale risikoer og stress på arbeidsplassen

Psychosocial risks and stress. Several workers wearing telephone headsets
Psykososiale risikoer og arbeidsrelatert stress er blant de største utfordringene for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. De har en betydelig innvirkning på helsetilstanden til enkeltpersoner og på organisasjoner og nasjonale økonomier.

Rundt halvparten av alle europeiske arbeidstakere mener at stress er utbredt på deres arbeidsplass, og det medvirker til rundt halvparten av alle tapte arbeidsdager. I likhet med mange andre spørsmål omkring mental helse, blir stress ofte misforstått eller stigmatisert. Hvis stress derimot betraktes som et organisatorisk problem og ikke som en feil hos enkeltpersoner, kan psykososiale risikoer og stress være like håndterbare som alle andre risikofaktorer som gjelder helse og sikkerhet.

Hva er psykososiale risikoer og stress?

Psykososiale risikoer har sitt utspring i dårlig planlegging, organisering og ledelse av arbeidet og i et dårlig sosialt arbeidsmiljø. De kan gi negative psykologiske, fysiske og sosiale virkninger som arbeidsrelatert stress, utbrenthet og depresjon. Noen eksempler på arbeidsforhold som medfører psykososiale risikoer, er:

  • for store arbeidsmengder;
  • motstridende krav og mangelfulle rolleavklaringer;
  • manglende medvirkning i beslutningsprosesser som påvirker arbeidstakeren, og manglende innflytelse på måten arbeidet utføres på;
  • dårlig administrerte organisatoriske endringer, usikre arbeidsforhold;
  • ineffektiv kommunikasjon, manglende støtte fra ledelsen eller kolleger;
  • psykologisk og seksuell trakassering, vold fra tredjepart.

I vurderingen av jobbkravene er det viktig ikke å forveksle psykososiale risikofaktorer, for eksempel en for stor arbeidsmengde, med stimulerende og iblant krevende forhold innenfor et positivt arbeidsmiljø der arbeiderne har fått god opplæring og er motiverte for å yte sitt aller beste. Et godt psykososialt miljø fremmer god innsats og personlig utvikling og ivaretar arbeidstakernes psykiske og fysiske velvære.

Arbeidstakere opplever stress når det stilles for store krav i jobben i forhold til det de er i stand til å takle. I tillegg til psykiske helseproblemer kan arbeidere som utsettes for langvarig stress, etter hvert utvikle alvorlige fysiske helseproblemer som hjerte- og karsykdom eller muskel- og skjelettplager.

For organisasjonen omfatter de negative virkningene dårlige samlede resultater, økt sykefravær, sykenærvær (arbeidere kommer på jobben selv om de er syke og ute av stand til å fungere effektivt) og økt forekomst av ulykker og personskader. Sykefraværet har en tendens til å vare lenger enn fravær som skyldes andre årsaker, og arbeidsrelatert stress kan bidra til økt bruk av førtidspensjonering. Estimerte kostnader for virksomheter og samfunn er betydelige og beløper seg til milliarder av euro på nasjonalt nivå.

Hvor betydelig er problemet?

En europeisk meningsmåling gjennomført av EU-OSHA viser at om lag halvparten av alle arbeidstakere mener at arbeidsrelatert stress er et utbredt problem på deres arbeidsplass. Blant de årsakene som hyppigst oppgis for arbeidsrelatert stress, er omorganisering på arbeidsplassen eller jobbusikkerhet, lange arbeidsdager eller for stor arbeidsbelastning samt trakassering og vold på arbeidsplassen. EU-OSHA presenterer informasjon om nye data og forskningsresultater om utbredelse, sikkerhet og helsekonsekvenser av arbeidsrelatert stress og psykososial risiko.

En forebyggende, helhetlig og systematisk tilnærming antas å være mest effektiv for å håndtere psykososial risiko. Den europeiske bedriftsundersøkelsen om nye og framvoksende risikoer (ESENER), som har vært gjennomført i regi av EU-OSHA, undersøker hvordan psykososial risiko oppfattes i europeiske bedrifter, og hva de gjør for å håndtere dem. Videre identifiseres de viktigste drivkreftene, hindringer for tiltak og behov for støtte. Undersøkelsen viser at psykososial risiko oppfattes som mer utfordrende og vanskeligere å håndtere enn "tradisjonelle" helse- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen. Det er behov for å øke bevisstheten om dette og for enkle, praktiske verktøyer som legger til rette for å håndtere arbeidsrelatert stress, vold og trakassering.

Hva kan gjøres for å forebygge og håndtere psykososiale risikoer?

Med den riktige tilnærmingen kan psykososiale risikoer og arbeidsrelatert stress forebygges og håndteres på en god måte, uansett virksomhetens størrelse eller art. De kan takles på samme logiske og systematiske måte som andre risikofaktorer for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Stresshåndtering er ikke bare en moralsk forpliktelse og en god investering for arbeidsgivere, men også et juridisk krav i henhold til rammedirektivet 89/391/EØF, støttet av de sosiale partneres rammeavtaler om arbeidsrelatert stress og trakassering og vold på arbeidsplassen.

Den europeiske pakten for psykisk helse og velferd erkjenner dessuten at det stilles skiftende krav og at presset på arbeidsplassene øker, og oppfordrer arbeidsgivere til å iverksette ytterligere, frivillige tiltak for å fremme psykisk velvære.

Selv om arbeidsgivere har et juridisk ansvar for å sørge for at risikofaktorer på arbeidsplassen vurderes og kontrolleres på en ordentlig måte, er det helt avgjørende at arbeidstakerne også medvirker. Arbeidstakerne og deres representanter er de som kjenner best de problemene som kan forekomme på deres arbeidsplass. Ved å involvere dem sikrer man at tiltakene som iverksettes, er både hensiktsmessige og effektive.

EU-OSHA gir en mengde informasjon og praktiske råd for hvordan psykososiale risikofaktorer og arbeidsrelatert stress kan identifiseres, forebygges og håndteres.