Dette er særlig viktig i forbindelse med EU-søylen, som tar sikte på å sikre grunnleggende sosiale rettigheter, herunder rettferdige arbeidsvilkår, like muligheter og adgang til arbeidsmarkedet. Som det framgår av et av de sentrale 20 prinsippene: “Arbeidstakere har rett til et arbeidsmiljø tilpasset deres behov slik at de kan stå lenger i arbeidslivet.”
Et lenger og friskere yrkesaktivt liv kan redusere usikkerhet samtidig som produktiviteten økes. Et godt arbeidsmiljø innebærer mange fordeler, som redusert sykefravær og lavere helsekostnader, at arbeidstakerne blir stående lenger i arbeidslivet, det stimulerer til mer effektive arbeidsmetoder og teknologier, i tillegg til at det bidra til en bedre balanse mellom arbeid og privatliv.
EU-OSHA lanserte et treårig prosjekt i 2014 med mål om å identifisere effektiv politikk, gode strategier og praktiske tilnærminger til HMS-styring i små og svært små bedrifter, noe som er avgjørende for samfunnet og økonomien i EU.
Tilbakevending til arbeidet etter middels langt eller langt sykefravær er en kompleks prosess. Det innebærer mange trinn og forutsetter samarbeid fra ulike yrkesgrupper som kanskje ikke er vant til å samarbeide med hverandre. Arbeidsplassen bør være sentral i ethvert system for tilbakevending til arbeidet. Derfor har EU-OSHA bestilt forskning om politikk og systemer for rehabilitering og tilbakevending til arbeid, som sammenstiller god praksis fra hele Europa.
Hvert år får 1,6 millioner mennesker i arbeidsfør alder i Europa en kreftdiagnose. Ifølge forskning som ble lagt fram på en EU-OSHA-workshop om arbeidsrelatert kreft, finnes det imidlertid færre tiltak for reintegrering og tilbakevending til arbeidet for arbeidstakere som er rammet av kreft, inkludert arbeidsrelatert kreft, enn for personer med muskel- og skjelettlidelser eller stressrelaterte helseproblemer.
Stadig flere kreftoverlevere vender tilbake til arbeidet. Det er viktig å legge til rette for rehabilitering, både når det gjelder å fremme velferden for denne sårbare gruppen, og når det gjelder å redusere de sosiale og økonomiske konsekvensene av sykdommen. EU-OSHA har undersøkt denne problemstillingen og offentliggjort gjennomganger av anbefalinger til bedrifter om rehabilitering og tilbakevending til arbeidet etter kreft.
Rehabilitering og tilbakevending til arbeid etter kreft: en litteraturgjennomgang
9 case-studier om programmer for rehabilitering/tilbakevending til arbeidet
Helseovervåkingsprogrammer bør bare tas i bruk hvis de øker beskyttelsesgraden og risikoforebyggingen og oppfyller fire kriterier: behov, relevans, vitenskapelig gyldighet og effektivitet. Disse organiseres vanligvis av bedriftshelsetjenesten. ICOHs etiske retningslinjer fastsetter etiske kriterier for helseovervåking.
Enkelte europeiske direktiver og noe nasjonal lovgivning fastsetter innholdet i og metodikken for helseovervåking for gitte faktorer. Resultatene skal registreres, og arbeidstakerne bør informeres om resultatene. Men ettersom denne informasjonen er konfidensiell, informeres arbeidsgiveren bare om arbeidstakernes skikkethet for arbeidet og eventuelle tiltak som skal treffes på arbeidsplassen.
Kravene for å gjøre overvåkings- og helseovervåkingsdata tilgjengelig, samt spesifikke regler for oppbevaring av dataene, er også fastsatt i direktivene. For eksempel spesifiserer direktivet om kreftframkallende og arvestoffskadelige stoffer at dataene skal oppbevares i 40 år.