OiRA ble opprettet for å tilby brukervennlige verktøy som hjelper svært små og små bedrifter gjennom risikovurderingsprosessen. OiRA-programvaren som ble utviklet av EU-OSHA i 2009, og som har vært i bruk siden 2010, er basert på et nederlandsk risikovurderingsverktøy, RI&E, som har vist seg å være svært vellykket og godt brukt. 

EU-OSHAs OiRA-programvare brukes av partene i arbeidslivet (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner) i ulike sektorer og nasjonale myndigheter (departementer, arbeidstilsyn, HMS-organisasjoner osv.) til å utvikle sektorspesifikke risikovurderingsverktøyer for små bedrifter.

Sjekk ut OiRA-prosjektets nettsted for oppdatert informasjon om OiRA-prosjektet (OiRA-partnere, OiRA-verktøy som er publisert eller skal publiseres).

Risikovurdering er grunnlaget for enhver HMS-strategi og er avgjørende for å skape en sunn arbeidsplass. 

Gjennom OiRA støtter EU-OSHA EUs strategiske rammeverk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen 2021–2027, som ble lansert i juni 2021. Ved å legge til rette for risikovurdering har OiRA som mål å øke antallet svært små og små bedrifter som vurderer risiko og kvaliteten på sine risikovurderinger. Verktøyene gjør det mulig for bedrifter å starte (eller forbedre) risikovurderingsprosessen. På denne måten kan OiRA-verktøy hjelpe bedrifter med å bli mer konkurransedyktige, for eksempel ved å kutte kostnader som skyldes yrkessykdommer, og ved å minimere risikoen for ulykker samt forbedre de generelle arbeidsforholdene og resultatene i bedriften.

Risikovurdering er i dag en velkjent prosess for mange bedrifter. Det er noe som brukes ved hundretusener av arbeidsplasser over hele Europa for å forebygge risiko. Men for noen bedrifter, særlig svært små og små bedrifter, kan risikovurdering være en utfordrende prosess. OiRA kan gjøre denne prosessen enklere ved å gi bedriftene de ressursene de trenger for å løse en slik utfordring.

Ved hjelp av OiRA-verktøy kan bedrifter også dra nytte av visse aspekter:

• Bruken av OiRA-verktøy er helt gratis
• Verktøyene er tilgjengelige på nettet
• En mobilapp er tilgjengelig
• Verktøyene er tilpasset sektoren
• Verktøyene kan til en viss grad tilpasses selskapenes forutsetninger.
• Verktøyene gjør det mulig å utarbeide en handlingsplan og velge fra en liste over foreslåtte tiltak

Det er fem hovedtrinn i OiRA-prosessen:

1. Forberedelse: OiRA gir til en viss grad bedriftene mulighet til å tilpasse risikovurderingene til deres egen situasjon ved å svare på noen få enkle spørsmål
2. Identifisering: Dette omfatter å lete etter de tingene på arbeidsplassen som har potensial til å forårsake skade, og identifisere hvem som kan bli eksponert for farene.
3. Evaluering: Denne fasen består i å prioritere de identifiserte risikoene. Prioriteringen bidrar senere til å avgjøre hvilke tiltak som bør iverksettes først.
4. Handlingsplan: Verktøyet vil da bidra til å utarbeide en handlingsplan og avgjøre hvordan man kan eliminere eller kontrollere risikoer
5. Rapport: Til slutt genereres det automatisk en rapport og en handlingsplan som kan skrives ut og/eller lastes ned, noe som gjør det mulig å dokumentere resultatene av risikovurderingsprosessen.

Det eneste som trengs for å registrere seg, er en gyldig e-postadresse. Enhver person eller bedrift kan velge mellom de tilgjengelige OiRA-verktøyene som passer best til deres land, sektor og selskap. 

Besøk de tilgjengelige OiRA-verktøyene for hver sektor og hvert land på OiRA-prosjektets nettsted.

Alle OiRA-verktøyene er utviklet av eller i samarbeid med partene i arbeidslivet og/eller nasjonale myndigheter. Hvis du er part i arbeidslivet eller en nasjonal organisasjon/myndighet og ønsker å bli involvert og utvikle ett eller flere sektorspesifikke OiRA-verktøy, finner du mer informasjon på OiRA-prosjektets nettsted.

Mange organisasjoner er i sin definisjon av nanomaterialer enige om at nanomaterialer er materialer som inneholder partikler med en eller flere ytre dimensjoner i størrelsesintervallet 1-100 nanometer (nm). Les Europakommisjonens definisjon av nanomaterialer.

Nanomaterialer er inntil 10 000 ganger mindre enn et menneskehår. De er omtrent like store som atomer eller molekyler. Navnet kommer fra den ørlille strukturen (en nanometer er 10–9 av en meter). Nanomaterialene skiller seg fra de samme materialene av større dimensjoner ikke bare ved at de er så ørsmå, men også ved at de har andre fysiske eller kjemiske egenskaper, blant annet form og overflateareal. 

Nettopp disse forskjellene gjør at nanomaterialene byr på nye, spennende muligheter, det være seg innen teknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi eller medisin og legemidler, for bare å nevne noe. Men de egenskapene som gir nanomaterialene deres unike egenskaper, er de samme som medfører risiko for mennesker og miljø. 

Nanomaterialer er naturlig til stede i for eksempel vulkanutbrudd, eller de kan være biprodukter av menneskelige aktiviteter, for eksempel eksos fra dieselbiler eller tobakksrøyk.  Men her skal vi se spesielt på produserte nanomaterialer. Disse finner vi allerede i et meget bredt spekter av produkter og anvendelser.

En del av disse nanomaterialene har vært i bruk i flere tiår, for eksempel syntetisk amorf silika, som brukes i betong, bildekk og en del næringsmidler. Andre har ikke blitt oppdaget før nylig, som nanotitandioksid som UV-filter i maling eller solkrem, nanosølv som antimikrobielt stoff i tekstiler og i medisinske anvendelser, eller karbonnanorør, som har høy mekanisk styrke, lav vekt, gode varmeabsorberende egenskaper og god elektrisk ledningsevne og derfor har funnet mange anvendelser innen elektronikk, energilagring, romfart, kjøretøyer og sportsutstyr. Nye generasjoner av nanomaterialer utvikles i stor fart, og markedet for nanomaterialer forventes å vokse.

Helserisikoen ved nanomaterialer vekker stor bekymring. Vitenskapskomiteen for nye og nylig påviste helserisikoer (SCENIHR) har påvist at helsefare er forbundet med mange produserte nanomaterialer. Imidlertid har ikke alle nanomaterialer nødvendigvis giftvirkning, så hvert materiale må behandles for seg mens forskningen pågår.

Nanomaterialer påvirker særlig lungene og kan føre til blant annet betennelse og vevsskader, fibrose og tumordannelse. Hjerte- og karsystemet kan også påvirkes. Enkelte typer karbonnanorør kan gi asbestlignende effekter. Det er påvist at nanomaterialer i tillegg til lungene også har kommet inn i andre organer og vev, blant annet lever, nyrer, hjerte, hjerne, skjelett og bløtvev.

Fordi de er så små og har så stor overflate, kan nanomaterialer i pulverform være eksplosjonsfarlige, mens tilsvarende faste stoffer ikke er det.

Les Europakommisjonens vurdering av Nanomaterialer - typer og anvendelser, sikkerhetsaspekter, og EU-OSHAs litteraturgjennomgang om eksponering for nanopartikler på arbeidsplassen, “Workplace exposure to nanoparticles”

De ansatte kan komme i kontakt med nanomaterialer i forbindelse med produksjonsarbeid. Men mange kan også bli eksponert for nanomaterialer på andre trinn i forsyningskjeden, og det er slett ikke sikkert arbeidstakerne er klar over at de er i kontakt med nanomaterialer. Derfor er det også lite sannsynlig at det er gode nok tiltak på plass for å beskytte dem mot å bli eksponert. Les vår litteraturgjennomgang om risikooppfatning og risikokommunikasjon på arbeidsplassen.

Eksponering kan derfor skje i mange forskjellige sammenhenger der nanomaterialer blir brukt, håndtert eller behandlet og i den forbindelse kommer ut i luften og kan innåndes eller komme på huden. Det kan være i helsevesenet, i forbindelse med laboratoriearbeid, vedlikehold eller innen bygg og anlegg.

Les mer om eksponering for nanomaterialer på arbeidsplassen

EUs arbeidsmiljøregelverk gjelder også for nanomaterialer selv om de ikke spesifikt er nevnt der.  De mest relevante rettsaktene er rammedirektiv 89/391/EØF, direktiv 98/24/EF om kjemisk agens og direktiv 2004/37/EF om kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier, samt kjemikalieregelverket (REACH og CLP). Dette innebærer at arbeidsgiver har ansvar for å vurdere og håndtere risikoene ved nanomaterialer på arbeidsplassen. Dersom bruken og produksjonen av nanomaterialer ikke kan avsluttes og nanomaterialene ikke kan erstattes med materialer og prosesser som utgjør en mindre fare, må arbeidstakernes eksponering reduseres ved forebyggende tiltak som følger kontrollhierarkiet, med følgende prioriteringer:

1. tekniske kontrolltiltak ved kilden
2. organisatoriske tiltak
3. personlig verneutstyr, som en siste skanse.

Selv om mye fortsatt er usikkert, er det stor bekymring knyttet til helsefaren og sikkerhetsrisikoen ved nanomaterialer. Derfor må arbeidsgivere og arbeidstakere i fellesskap anvende føre-var-prinsippet i risikohåndteringen når de velger forebyggende tiltak.

Det kan være vanskelig å identifisere nanomaterialer, deres kilder og eksponeringsnivåer, men det finnes veiledning og verktøyer tilgjengelig som en hjelp i risikohåndteringen av nanomaterialer på arbeidsplassen.

Les rådene fra EU-OSHA om hvordan risikoene ved nanomaterialer kan håndteres i helsesektoren og ved vedlikeholdsarbeid. Andre organisasjoner har også produsert nyttig informasjonsmateriell, for eksempel om nanomaterialer i bygg- og anleggsbransjen , i møbelbransjen og i forskning og utvikling.

Se hvordan andre selskaper har håndtert nanomaterialer i våre eksempler på god praksis for håndtering av nanomaterialer på arbeidsplassen.

Vi assosierer gjerne ordet "grønn" med sikkerhet – men det som er bra for miljøet, er ikke nødvendigvis bra for helsen og sikkerheten til de arbeidstakerne som er ansatt i grønne jobber. Vi har allerede sett enkelte tilfeller der ny lovgivning og teknologi som er ment å beskytte miljøet, har ført til økt risiko for arbeidstakerne. Å redusere mengden avfall som sendes til fyllplasser har for eksempel ført til flere ulykker og mer sykdom blant arbeidstakerne som har som jobb å behandle det.

De nye teknologiene eller arbeidsprosessene knyttet til grønne jobber kan føre til nye farer, som igjen krever nye kombinasjoner av kompetanse for å håndtere dem – "gammel" HMS-kunnskap lar seg simpelthen ikke overføre dit. Skal man for eksempel installere en varmtvannsbereder basert på solkraft, kreves en kombinasjon av kompetansen til en taktekker, en rørlegger og en elektriker.

Den grønne økonomien forventes å vokse i et såpass hurtig tempo at det kan føre til mangel på kompetent arbeidskraft, som igjen kan føre til at uerfarne arbeidstakere involveres i prosesser de ikke har fått opplæring i, og som derfor utgjør en risiko for deres helse og sikkerhet. Det kan også være en sterkere polarisering av arbeidskraften med hensyn til kompetanse, der lavt kvalifiserte arbeidstakere tvinges til å godta dårligere arbeidsvilkår. Sist men ikke minst kan økonomisk og politisk press føre til at HMS-hensyn overses.

Hvis grønne jobber skal være virkelig bærekraftige, må vi sørge for at de er til beste for arbeidstakernes helse og sikkerhet i tillegg til for miljøet. I den grønne økonomien, som i andre økonomier, spiller HMS en vesentlig rolle når det gjelder å øke konkurranseevnen og produktiviteten. I denne raskt voksende sektoren må vi sørge for at det som er bra for miljøet, også er bra for arbeidstakerne.

Med tanke på hvor raskt den grønne økonomien forventes å vokse, er det viktig at vi foregriper alle nye og framvoksende HMS-risikoer knyttet til grønne jobber, før de dukker opp. Det er derfor EU-OSHA har gjennomført et detaljert framsynsprosjekt som undersøker hvordan arbeidet i grønne jobber sannsynligvis vil utvikle seg fram mot 2020, og hvilke framtidige HMS-utfordringer dette kan føre med seg. Studien har identifisert en rekke mulige framtidige scenarier ut fra gitte utviklingsretninger innen grønne teknologier og under ulike økonomiske og sosiale vilkår. Målet er å rette oppmerksomheten mot mulige HMS-risikoer på dette området og særlig å gi EUs beslutningstakere verktøyer som de kan bruke til å utforme morgendagens arbeidsplasser og ivareta europeiske arbeidstakeres helse og sikkerhet.

Les mer om:

Framsynsrapporten om HMS i grønne jobber

Et sammendrag av rapporten og scenariene

Tegnefilmer som viser nye og framvoksende HMS-risikoer i scenariene

EU-OSHA har også sett nærmere på HMS-spørsmål knyttet til bestemte områder innen grønn teknologi som er vektlagt i framsynsprosjektet, f.eks. småskalabruk av solenergi, grønne bygg og vindenergi.

Finn ut mer på:

• E-fact-artikkel om HMS og småskalabruk av solenergi
• E-fact-artikkel om HMS og grønne bygg
• HMS og vindenergi: les rapporten og sammendraget av e-fact-artikkelen

Her finnes også sjekklister som kan være til hjelp for å identifisere HMS-risikoer knyttet til disse grønne teknologiene og gi eksempler på forebyggende tiltak. Sjekklistene kan brukes som støttemateriell i risikovurderingsarbeidet på arbeidsplassen:

• Sjekkliste for HMS og småskalabruk av solenergi
• Sjekkliste for HMS og grønne bygg
• Sjekkliste for HMS og vindenergi