Mange egenskaper, som klokskap, evne til strategisk tenking, evne til å oppfatte helheten og beslutningsdyktighet, forsterker seg eller trer fram etter hvert som man blir eldre. Også arbeidserfaring og ekspertise opparbeides med alderen.

Men enkelte funksjonelle kapasiteter, først og fremst fysiske og sanserelaterte, blir svekket som resultat av den naturlige aldringsprosessen. Potensielle endringer i funksjonell kapasitet må tas i betraktning i forbindelse med risikovurderinger (se under), og arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet må tilpasses for å ta hensyn til disse endringene.

Aldersrelaterte endringer i funksjonell kapasitet vil variere fra person til person på grunn av forskjeller i livsstil, kosthold, fysisk form, genetisk mottakelighet for sykdom, utdanningsnivå og arbeidsoppgaver og andre forhold.

Eldre arbeidstakere er ingen ensartet gruppe, og det kan være store forskjeller mellom personer i samme aldersgruppe.

Aldersrelatert svekkelse berører først og fremst fysiske og sanserelaterte kapasiteter, som har størst relevans for tungt fysisk arbeid. Dreiningen fra utvinnings- og produksjonsindustri til tjenesteyting og kunnskapsbaserte næringer har, sammen med økt automatisering og mekanisering av arbeidsoppgaver og bruk av kraftdrevet utstyr, redusert behovet for tungt fysisk arbeid.

I denne nye konteksten blir mange egenskaper og kvaliteter som forbindes med eldre mennesker, som gode mellommenneskelige ferdigheter, kundeservice og kvalitetsbevissthet, stadig mer verdsatt.

Videre har mange aldersrelaterte endringer større relevans for enkelte yrker enn for andre. Endringer i balanseevnen har for eksempel implikasjoner for brann- og redningspersonell som arbeider under ekstreme forhold, har på seg tungt utstyr og løfter og bærer på personer. Svekket evne til å bedømme avstand og hastighet til gjenstander i bevegelse har implikasjoner for personer som må kjøre i mørket, men ikke for kontorarbeidere.

Alder er bare ett aspekt av mangfoldet i arbeidsstyrken. Alderssensitiv risikovurdering innebærer at man tar hensyn til de forskjellige aldersgruppenes aldersrelaterte særtrekk når man vurderer risikoer, herunder potensielle endringer i funksjonell kapasitet og helsestatus.

Risikoer som er særlig relevante for eldre arbeidstakere, kan være:

• Tung fysisk arbeidsbelastning
• Farer forbundet med skiftarbeid
• Varme, kalde eller støyfulle arbeidsmiljøer

Ettersom de individuelle forskjellene øker med alderen, bør det ikke gjøres antakelser utelukkende basert på alder. Kravene som stilles i jobben, bør vurderes i forhold til den enkelte arbeidstakers kapasiteter og helsetilstand.

Les mer om de tilgjengelige nettbaserte interaktive risikovurderingsverktøyene (OiRA), alderssensitive risikovurderinger og hvordan man kan sikre at alle dekkes av risikovurderinger.

Arbeidsevne er balansen mellom arbeid og personlige ressurser. Når arbeidet og den enkeltes personlige ressurser samsvarer, er arbeidsevnen god. De viktigste faktorene som påvirker arbeidsevnen, er:

• Helse og funksjonell kapasitet
• Utdanning og kompetanse
• Verdier, holdninger og motivasjon
• Arbeidsmiljø og trivsel
• Jobbinnhold og -krav og organisering av arbeidet

Arbeidsevnen kan måles ved hjelp av den såkalte Work Ability Index. Ifølge arbeidsevne-konseptet bør arbeidsevnefremmende tiltak på arbeidsplassen dekke alle disse faktorene.

Helsetilstanden i alderdommen påvirkes av vår helserelaterte atferd tidligere i livet. Svekkelser i funksjonell kapasitet kan utsettes og reduseres gjennom sunne livsstilsvaner som regelmessig trening og et sunt kosthold. Arbeidsplassen spiller en nøkkelrolle når det gjelder å fremme en sunn livsstil og støtte aktiviteter som forebygger fysisk svekkelse og dermed bidrar til å holde arbeidsevnen ved like. Helsefremmende aktiviteter på arbeidsplasser kan ta for seg en rekke forskjellige emner som kosthold og ernæring, alkoholforbruk, røykeslutt, mosjon, hvile og søvn.

God arbeidsplassutforming kommer alle aldersgrupper til gode, også eldre arbeidstakere. Ettersom arbeidstakernes kapasiteter endrer seg, må arbeidsoppgavene endres for å kompensere for dette, for eksempel gjennom:

• Jobbrotasjon eller endring av arbeidsoppgavers utforming
• Hyppigere, korte pauser
• Bedre organisering av skiftarbeid, f.eks. bruk av skiftordninger med et "hurtig forover-roterende system" (2–3 dager)
• God belysning og støybeskyttelse
• Ergonomisk godt utformet utstyr

Langvarig sykefravær kan føre til psykiske problemer, sosial eksklusjon og tidlig uttreden fra arbeidslivet. For å støtte den aldrende arbeidsstyrken er det viktig å legge til rette for at arbeidstakere kan vende tilbake til arbeidet etter sykdom. Eksempler på tiltak som er iverksatt i Europa for å bringe sykmeldte tilbake i arbeid, er det britiske "fit note"-skjemaet, som ble tatt i bruk som en erstatning for det tradisjonelle sykemeldingsskjemaet ("sick note"), og et dansk prosjekt for tilbakevending til arbeid.

Les EU-OSHAs rapport om tilbakevending til arbeid og finn ut mer i det tilhørende faktaarket.

Formålet med Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjen 2026–2028 «Sammen for et godt psykososialt arbeidsmiljø» er å synliggjøre påvirkningen av psykososiale risikoer og fremme opprettelsen av støttende, inkluderende og psykisk sunne arbeidsmiljøer i alle sektorer.

Kampanjen støtter EU-kommisjonens bredere strategiske rammeverk for arbeidsmiljø 2021–2027. Dette temaet blir stadig viktigere, ettersom data viser en generell nedgang i europeernes psykiske helse. 37 % av arbeidstakerne opplever generell utmattelse, og 29 % opplever stress, depresjon eller angst, ifølge EUs HMS-pulsundersøkelse 2025.

De fem prioriterte områdene i denne kampanjen er

• vurdering og styring av psykososiale risikoer
• trakassering, seksuell trakassering og vold
• psykososiale risikoer og psykisk helse
• psykososiale risikoer i helse- og omsorgssektoren
• støtte til psykisk helse på arbeidsplassen

Gode arbeidsplasser-kampanjen 2023–2025 skal skape bevissthet rundt hvordan ny digital teknologi påvirker arbeid og arbeidsplasser, og hvilke utfordringer og muligheter dette innebærer for arbeidsmiljøet. Kampanjen utgjør også en plattform for utveksling av løsninger for god praksis.

I samsvar med «nullvisjonen» for arbeidsrelaterte dødsfall i EUs strategiske ramme for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen 2021–2027 og målene i EUs digitale strategi har kampanjen som formål å sette arbeidsmiljøet inn i en bredere politisk sammenheng i EU der det også blir tatt hensyn til kjønnsaspektet og de behovene særskilte grupper av sårbare arbeidstakere har.

Kampanjen er bygd opp rundt fem prioriterte områder:

• Arbeid på digitale plattformer
• Avansert robotikk og kunstig intelligens
• Fjernarbeid
• Smarte digitale systemer
• Administrasjon av ansatte gjennom kunstig intelligens

Kampanjen er hovedsakelig basert på funnene og ressursene i HMS-oversikten om digitalisering 2020–2023, men omfatter også forskning EU-OSHA har gjennomført på andre områder, f.eks. framsynsrapporter og HMS-oversikten om overholdelse av arbeidsmiljøforskrifter.

The Kampanjen for 2020–2022 vil fokusere på forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. 

Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt en av de mest utbredte arbeidsrelaterte helseutfordringene i Europa.

Risiko knyttet til arbeidsstillinger, eksponering for repeterende bevegelser eller slitsomme eller smertefulle stillinger, bæring eller flytting av tung last – alle disse risikofaktorene, som er svært vanlige i arbeidslivet, kan forårsake muskel- og skjelettlidelser. Med tanke på hvor utbredt arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser er, er det klart at det må gjøres mer for å øke bevisstheten om hvordan de kan forebygges.

Kampanjen gir en omfattende oversikt over årsakene til dette vedvarende problemet. Den har som mål å spre informasjon av høy kvalitet om emnet, oppmuntre til en integrert tilnærming til håndtering av det og tilby praktiske verktøy og løsninger som kan bidra på arbeidsplassnivå. 

Finn ut mer om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

Eksponering for farlige stoffer er mye vanligere på Europas arbeidsplasser enn de fleste forestiller seg, og det er mer som må gjøres for å beskytte arbeidere mot slike farer. Den europeiske kampanjen Gode arbeidsplasser håndterer farlige stoffer 2018–2019 hadde som mål å øke bevisstheten om farlige stoffer på arbeidsplassen og risikoen de utgjør, og skape en forebyggingskultur ved å spre kampanjemateriell og gjennomføre salgsfremmende aktiviteter og engasjement. Det genereres en kunnskapsbase om hvordan man kan håndtere farlige stoffer på en effektiv måte, inkludert informasjon om eksisterende juridiske og politiske rammer, løsninger for god praksis, verktøy og instrumenter, og ideer knyttet til vellykket kommunikasjon og bevisstgjøring.

De spesifikke høydepunktene av kampanjen ble tilskrevet sårbare grupper, substitusjon og kreftfremkallende stoffer og arbeidsrelatert kreft, som utgjør den høyeste andelen av dødelige yrkessykdommer i EU. Som en arv fra kampanjen fortsetter det europeiske arbeidsmiljøorganet å være en aktiv partner i veikartet mot kreftfremkallende stoffer, en europeisk handlingsplan som har til formål å redusere slik eksponering.

Lær mer om sikker håndtering av farlige stoffer på arbeidsplasser

Kampanjen Gode arbeidsplasser hele livet gjaldt viktigheten av et bærekraftig arbeidsliv – altså trygge og sunne arbeidsforhold fra starten til slutten av en persons arbeidsliv. Etter hvert som den europeiske arbeidsstyrken eldes og pensjonsalderen øker, blir det stadig viktigere at arbeidsvilkårene er trygge, sunne og rettferdige. Dette vil hjelpe mennesker til å arbeide for lengre periode og pensjonere seg i god helse.
Kampanjen pekte på måter å håndtere sikkerhet og helse på arbeidsplassen i sammenheng med en aldrende arbeidsstyrke og oppmuntret til utveksling av informasjon og god praksis. Endringer i alderssammensetningen påvirker de fleste arbeidsplasser i Europa. Ved å innføre tiltak for å sikre at arbeidet er bærekraftig, kan imidlertid bedrifter og organisasjoner redusere de negative effektene og øke produktiviteten slik at arbeidet blir tryggere og sunnere for alle. 

 Lær mer om aldring og sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan ha betydelige negative effekter på arbeidstakernes helse.

Psykososiale risikoer oppstår på alle arbeidsplasser, men de kan vurderes og styres med suksess selv med bare begrensede ressurser. Kampanjen ga støtte og veiledning for arbeidere og arbeidsgivere i håndteringen av arbeidsrelatert stress og psykososial risiko, og fremmet bruken av praktiske, brukervennlige verktøy som letter dette.

 Lær mer om psykososiale risikoer og stress på arbeidsplasser

Kampanjen for 2012–2013 fokuserte på risikoforebygging. For å si det enkelt, er forebygging om å håndtere arbeidsrelaterte risikoer med sikte på å redusere antall arbeidsrelaterte skader og yrkessykdommer.

Arbeidsgiverne og toppledelsen vil ha det endelige ansvaret for å styre risiko, men deres innsats er dømt til å mislykkes uten aktiv deltakelse fra arbeidstakeren.

Derfor la denne kampanjen spesiell vekt på viktigheten av ledelse av toppledelsen og eiere som arbeider sammen med aktiv arbeidstakermedvirkning.

Lær mer om lederskap og arbeidstakermedvirkning

Vedlikehold representerer en veldig vanlig aktivitet: det påvirker alle arbeidsplasser, alle bransjer, og angår alle på alle nivåer (ikke bare arbeidere som har “vedlikehold” i sin stillingsbeskrivelse).

Denne kampanjen understreket viktigheten av trygt vedlikehold som kjernet av god helse og trygg arbeidspraksis.

De spesifikke detaljene varierer mellom industrisektorer (avhenger av de spesifikke maskintypene som brukes, for eksempel) og identifiserte de vanlige prinsippene for et ordentlig vedlikehold på alle Europas forskjellige arbeidsplasser.

Målene med kampanjen:

• Øke bevisstheten om viktigheten av å opprettholde arbeidernes sikkerhet og helse, om risikoen som er forbundet med vedlikehold og om behovet for å utføre det på en trygg måte.
• Øke bevisstheten om arbeidsgivers juridiske og andre ansvar med det formål å utføre sikkert vedlikehold og om virksomhetssaken for å gjøre det.
• Fremme en enkel, strukturert tilnærming til arbeidssikkerhet og helsestyring i vedlikehold, basert på en passende risikovurdering (de fem grunnleggende reglene).

Det endelige målet var å bidra til å redusere antall mennesker som blir skadet eller opplever dårlig helse som et resultat av utilstrekkelig vedlikehold eller manglende vedlikehold, nå og i fremtiden.

Mer informasjon:

• OSHwiki
• Publikasjoner

Risikovurdering er hjørnesteinen for helse- og sikkerhetsstyring på arbeidsplassen.

Det overordnede målet med denne kampanjen var å fremme en integrert ledelsestilnærming til risikovurdering, hjelpe organisasjoner til å gjennomføre den systematisk og handle på sine resultater.

Det ble søkt å øke bevisstheten om arbeidsgiverens juridiske forpliktelser til å gjennomføre risikovurderinger, men også å avmystifisere risikovurderingsprosessen; risikovurdering er ikke nødvendigvis komplisert, byråkratisk eller en oppgave som kan kun utføres av eksperter. Det gikk inn for en enkel, trinnvis tilnærming, og en hvor arbeidsstokken har blitt konsultert og involvert.

Vårt nettbaserte interaktive risikovurderingsverktøy (OiRA) er arven fra denne kampanjen, og kan sees på som løsningen fra det 21. århundre til utfordringen med å fremme yrkessikkerhet og helse for mikro- og småbedrifter. Potensialet med OiRA-prosjektet er å hjelp tusenvis av små bedrifter med å gjennomføre risikovurderinger på en enkel og kostnadseffektiv måte.

Mer informasjon:

• OSHwiki
• OiRA prosjektnettsted

Hensikten med initiativet til et sikkert og godt arbeidsmiljø er å gi arbeidsgivere og arbeidstakere i små og mellomstore bedrifter (SMB) enkel tilgang til informasjon om hvordan de kan gjøre arbeidsplassene deres tryggere, sunnere og mer produktive.

Initiativet dekket 12 europeiske medlemsland: Kypros, Tsjekkisk Republikk, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Den slovakiske republikk, Slovenia, Bulgaria og Romania samt Tyrkia og Kroatia.

Kampanjen målrettet små og mellomstore bedrifter med meldingen: “Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift.”

Lær mer om yrkesmessig sikkerhet og helse i mikro- og småbedrifter

Muskel- og skjelettlidelser, som påvirker kroppens muskler, ledd, sener, leddbånd og nerver, er den største årsaken til fravær fra arbeid i praktisk talt alle de europeiske medlemslandene.

Hensikten med denne kampanjen var å fremme en integrert ledelsestilnærming til dette problemet, ved å understreke ideen om at arbeidsgivere, ansatte og myndigheter bør samarbeide for å takle muskel- og skjelettplager.

Konseptet “håndtere belastning” har blitt understreket: ved ikke bare å vurdere belastningen som utføres, for eksempel, men alle belastninger som legges på kroppen av miljøfaktorer, og hastigheten som oppgaven blir utført med.

Den understreket også viktigheten av å håndtere oppbevaring, rehabilitering og tilbakeføring til arbeid for de som lider, eller har lidd fra muskel- og skjelettlidelser.

Finn ut mer om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

Hensikten med denne kampanjen var å sikre at ungdommer har en trygg og sunn start på arbeidslivet.

Ungdommer er spesielt sårbare i arbeidsmiljøer på grunn av den ofte utilstrekkelige arbeidsmessige sikkerhets- og helsetilstanden for dem.

Mange av ulykkene og helseproblemene til unge arbeidstakere kan imidlertid forebygges, og unge mennesker er mottakelige for informasjon angående helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og vil beskytte seg selv når de vet om potensielle farer.

Kampanjen innebar å fremme risikobevissthet blant unge mennesker og arbeidsgivere på arbeidsplassen, og også i skoler og høyskoler: ved å prøve å informere unge mennesker i en tidlig alder, for å innpode en kultur for risikoforebygging.

Lær mer om unge mennesker og sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Ikke bare arbeidere i bransjer som konstruksjon eller produksjon er i faresonen. Støy kan representere et problem i mange arbeidsmiljøer, fra fabrikker til gårdsbruk, kundesentre til konsertsaler.

Kampanjen fokuserte på spørsmålet om å håndtere støyen på arbeidsplassen, med merkelappen “Støy på arbeidsplassen – det kan koste deg mer enn hørselen din”.

Lær mer om problemene knyttet til støy fra OSHwiki

Bygging er en av Europas største næringer.

Dessverre har byggenæringen en av de verste sikkerhets- og helsejournalene knyttet til arbeidslivet, et problem som koster bedrifter og skattebetalere milliarder av euro hvert år, utover de forferdelige menneskelige lidelsene det forårsaker.

Formålet med denne kampanjen var å hjelpe alle interessenter i bransjen til å bygge et tryggere, sunnere og mer produktivt arbeidsmiljø.

Mer informasjon: OSHwiki

Millioner av ansatte blir utsatt over hele Europa for farlige stoffer på arbeidsplassene sine, og unnlatelse av å kontrollere den tilhørende risikoen kan skade menneskers helse på mange forskjellige måter.

Den europeiske lovgivningen fastsetter forpliktelsene til arbeidsgivere for å håndtere slike risikoer, og en stor mengde veiledning for arbeidsgivere og arbeidstakere er tilgjengelig, men det må ivaretas for å beskytte arbeidstakernes helse.

Et viktig mål for denne kampanjen var å øke bevisstheten om risikoene og stimulere tiltak som vil redusere helserisikoen ved bruk av farlige stoffer.

Lær mer om sikker håndtering av farlige stoffer på arbeidsplasser

Stress er ansvarlig for millioner av tapte arbeidsdager hvert år.

Det er så mange mennesker som lider i stillhet, og det er for mange selskaper som ikke innser i hvilken grad stress skader deres forretningsresultater.

Denne kampanjen fokuserte på forebygging og håndtering av stress på arbeidsplassen.

Lær mer om psykososiale risikoer og stress på arbeidsplasser

Tusenvis av mennesker blir drept i arbeidsulykker i hele EU hvert år, og millioner av ulykker resulterer i fravær fra arbeidet på mer enn tre dager.

Problemet er spesielt ubehagelig i små og mellomstore bedrifter.

Kampanjen fokuserte på forebygging av arbeidsrelaterte ulykker.

Lær mer om dette emnet fra OSHwiki

Muskel- og skjelettlidelser anses å være en av de vanligste arbeidsrelaterte plagene, som rammer millioner av europeiske arbeidere i alle sektorer, som er oversatt til en kostnad på milliarder av euro til arbeidsgivere.

Imidlertid kan mye av problemet forebygges eller reduseres ved å følge de eksisterende helse- og sikkerhetsforskriftene og veiledning om god praksis.

Den første kampanjen med EU-OSHA fokuserte på effektiv styring av risiko for muskel- og skjelettlidelser.

Finn ut mer om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

• Arbeidsmiljødirektivet (rammedirektivet)

• Arbeidsplasser, utstyr, skilting, personlig verneutstyr

• Eksponering for kjemiske agenser og kjemikaliesikkerhet

• Eksponering for fysiske farer

• Eksponering for biologiske agenser

• Bestemmelser om arbeidsbelastning, ergonomiske og psykososiale risikoer

• Bransjespesifikke og arbeidstakerrelaterte bestemmelser

Sammendragene av direktivene finnes bare på engelsk, men lenkene i slutten av i hvert sammendrag fører til fulltekstversjonen av direktivet på alle EU-språk.

I tillegg til rammedirektivet er det vedtatt en rekke særdirektiver som fokuserer på særskilte aspekter innenfor helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Rammedirektivet gjelder likevel fortsatt på alle områder som omfattes av særdirektivene. Dersom særdirektiver inneholder strengere og mer spesifikke bestemmelser, skal disse særbestemmelsene ha forrang. Med særdirektivene spesifiseres prinsippene i rammedirektivet etter

• særskilte oppgaver (f.eks. manuell håndtering av last)
• særskilte farer på arbeidsplassen (f.eks. eksponering for farlige stoffer eller fysiske agenser)
• særskilte arbeidsplasser og sektorer (f.eks. midlertidige arbeidssteder, utvinningsindustri, fiskefartøyer)
• særskilte grupper av arbeidstakere (f.eks. gravide kvinner, unge arbeidstakere og arbeidstakere med tidsavgrensede arbeidskontrakter)
• visse arbeidsrelaterte aspekter (f.eks. organisering av arbeidstiden)

Særdirektivene definerer hvordan risikoene skal vurderes, og fastsetter i noen tilfeller grenseverdier for visse stoffer eller agenser.

Europakommisjonen har annonsert sine tre viktigste HMS-tiltak i meldingen Tryggere og sunnere arbeid for alle – Modernisering av HMS-regelverk og -politikk i EU, som er basert på en ex-post-evaluering av EU-direktiver på HMS-området (REFIT-evalueringen).

En del EU-direktiver som bygger på artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, gjelder også helse- og sikkerhetsaspekter. Dette er rettsgrunnlaget for en rekke tekniske direktiver som er vedtatt etter den såkalte "nye metoden", der de europeiske standardiseringsorganisasjonene — Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN), Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) og Det europeiske standardiseringsinstitutt for telekommunikasjon (ETSI) — fastsetter og ajourfører europeiske standarder med jevne mellomrom.

EUs strategiske rammeverk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen (2021–27) fastsetter den politiske rammen for EUs arbeidsmiljøpolitikk. Utgangspunktet for nye regelverkstiltak på EU-plan er et forslag til regelverk fra Europakommisjonen. I henhold til "den ordinære regelverksprosess" er det Rådet og Europaparlamentet som vedtar EU-direktivene. I noen tilfeller gir de Europakommisjonen fullmakt til å tilpasse direktivene etter den tekniske utvikling.

Partene i arbeidslivet i Europa spiller en avgjørende rolle i EUs beslutningsprosess når det gjelder helse og sikkerhet på arbeidsplassen, gjennom samråd på ulike stadier i prosessen. Traktaten om Den europeiske unions virkemåte åpner også for å inngå selvstendige avtaler. Hittil har den sosiale dialog i Europa avfødt flere selvstendige avtaler.

De første EU-direktivene om helse og sikkerhet på arbeidsplassen ble vedtatt på grunnlag av generelle bestemmelser om harmonisering av markedene. Dette skyldtes at traktaten helt fram til midten av 1980-tallet manglet uttrykkelig lovgivningskompetanse i spørsmål om helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Inntil da ble helse og sikkerhet på arbeidsplassen ansett for å være knyttet til markedsharmoniseringen og den økonomiske politikken i Det europeiske økonomiske fellesskap. For eksempel ble direktiv 77/576/ EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om sikkerhetsskilting på arbeidsplassen og direktiv 78/610/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om helsevern for arbeidstakere utsatt for påvirkning fra vinylkloridmonomer vedtatt på dette grunnlag.

Den europeiske enhetsakt fra 1987 var et stort framskritt. Da fikk nemlig traktaten en ny bestemmelse om sosialpolitikk, der formålet var å "forbedre særlig arbeidsmiljøet for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet". Ved å sette inn denne bestemmelsen i traktaten tydeliggjorde man hvilken vekt sikre arbeidsvilkår skal tillegges. Et nytt kapittel om sosialpolitikk ga Europakommisjonen dessuten en rolle i arbeidet for å fremme dialog mellom partene i arbeidslivet på EU-plan.

Med Amsterdamtraktaten i 1997 ble EUs myndighet til å vedta regelverk på det sosialpolitiske området ytterligere styrket da en avtale om sosialpolitikk ble inntatt i traktaten. Lisboa-traktaten beholdt det viktigste innholdet i bestemmelsene i EF-traktatens artikkel 136 ff (nå artikkel 151 ff i traktaten om Den europeiske unions virkemåte), selv om artiklene vedrørende sosialpolitikken ble renummerert.

En bedrifts ledere – toppledelsen og styret – er i en posisjon til å forebygge ulykker og helseskader på arbeidsplassen. Dette kan de gjøre ved å:

• Forplikte seg til og kommunisere en effektiv HMS-styringsstrategi
• Utvikle robuste HMS-styringssystemer
• Overvåke disse systemenes ytelse
• Gå foran med et godt eksempel ved å følge alle sikkerhetsprosedyrer til enhver tid
• Motivere de ansatte til å bidra til oppnåelsen av gode HMS-resultater

Ineffektivt eller manglende lederskap på HMS-området kan føre til ulykker eller til og med dødsfall i tillegg til psykiske og fysiske helseproblemer blant arbeidstakerne. Det kan skade bedriftens omdømme. Dårlig lederskap kan faktisk medføre betydelige økonomiske kostnader som et resultat av for eksempel sykefravær, tapt arbeidstid og erstatningsutbetalinger.

Godt HMS-lederskap, derimot:

• Forebygger ulykker og sykdom
• Øker produktiviteten og effektiviteten
• Styrker de ansattes motivasjon
• Hjelper bedriften å vinne nye kontrakter og tiltrekke seg høyt kvalifiserte arbeidstakere

Det finnes noen enkle trinn du kan følge for å sikre at organisasjonen din drar nytte av godt HMS-lederskap. Her følger noen praktiske råd, som er hentet fra en veiledning utarbeidet av det britiske arbeidstilsynet (British Health and Safety Executive):

• Gjennomfør risikovurderinger regelmessig og iverksett tiltak basert på funnene som blir gjort
• Vurder alltid HMS-implikasjonene ved innføring av nytt personell, nye prosesser og nye arbeidsmetoder
• Synlig lederskap er effektivt lederskap. Sørg for at lederne jevnlig besøker arbeidstakerne "på gulvet" for å diskutere HMS-problemer og løsninger med dem.
• Vis engasjement ved å sørge for at HMS-spørsmål alltid står på dagsorden på styremøter.
• Tilby HMS-opplæring til alle ledere for å skape økt bevissthet omkring verdien av HMS

En av nøklene til godt HMS-lederskap er å sørge for at arbeidstakerne blir involvert. Arbeidsgivere er forpliktet til å konsultere arbeidstakerne i spørsmål som vedrører helse og sikkerhet. Men de har mye å vinne på å gå ut over minstekravene. HMS-styringen har større sannsynlighet for å lykkes når arbeidstakerne oppmuntres til å delta aktivt og når det etableres en dialog mellom arbeidstakerne og ledelsen.

I 2012 lanserte EU-OSHA en toårig kampanje om dette temaet, med tittelen Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjen 2012–2013 – Samarbeid, ledelse og medvirkning.

Kampanjen ble avsluttet med et "benchmarking"-arrangement der kampanjepartnerne utvekslet eksempler på god praksis på workshoper med temaer som "lederskapsopplæring" og "HMS-kultur i organisasjonen".