Rådsforordning (EF) nr. 2062/94 av 18. juli 1994 om opprettelse av et europeisk arbeidsmiljøorgan krever at det etableres et nasjonalt kontaktpunkt som skal være vedkommende nasjonale myndighet eller en nasjonal institusjon utpekt av denne.

Det nasjonale kontaktpunktet plikter å ta i betraktning synspunktene til arbeidslivspartene på nasjonalt nivå, i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis.

Hvert kontaktpunkt administrerer sitt eget trepartsnettverk bestående av myndighetsorganer og representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Det nasjonale nettverket gjenspeiler situasjonen i den enkelte medlemsstat, og er ikke sammensatt av EU-OSHA.

Dette nettverket kommer med innspill til EU-OSHAs arbeid og har ordninger for å spre produkter og informasjon til nasjonale aktører. I tillegg er kontaktpunktene aktive i planleggingen og gjennomføringen av EU-OSHA-kampanjer, og de oppnevner også nasjonale eksperter til arbeidsmiljøorganets grupper og seminarer.

Som EØS-stater har Norge, Island og Liechtenstein også nasjonale kontaktpunkter som er fullverdige medlemmer i EU-OSHAs nettverk av kontaktpunkter, og disse landene behandles på samme måte som medlemsstatene i EU. Sveits deltar også i nettverket av nasjonale kontaktpunkter, i egenskap av å være medlem av EFTA.

EU-OSHA har også nasjonale kontaktpunkter på Vest-Balkan og i Tyrkia gjennom et program som finansieres gjennom EUs tiltredelsesfond (IPA). Følgende land deltar nå i dette programmet: Albania, Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Kosovo (iht. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244/99), Montenegro, Serbia og Tyrkia.

Formålet med dette samarbeidet er å forberede landene på full deltakelse i EU-OSHA-nettverket og bidra til å utvikle en kultur for risikoforebygging. De fleste av tiltakene som får støtte, er knyttet til informasjonsutveksling og HMS-relaterte bevisstgjøringsaktiviteter i tråd med Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjene.

Verktøykassen hjelper deg å planlegge en kampanje og identifisere:

• budskap,
• målgrupper,
• geografisk nedslagsfelt,
• budsjett, med mer.

Men den er ikke et sett med strenge regler du er nødt til å følge. I stedet gir verktøykassen anbefalinger som du kan velge blant og tilpasse etter organisasjonens behov og de faktiske omstendighetene.

Verktøykassen anbefaler ressurser som kan bidra til at kampanjen blir en suksess, for eksempel verktøy for:

• Mediekommunikasjon
• Annonsering
• Arrangementer

Den inneholder også mange tips og triks pluss eksempler fra virkeligheten som viser hvordan disse kan utnyttes.

Det er arbeidsgivernes ansvar å verne om arbeidstakernes helse og sikkerhet, og de bør rette særlig oppmerksomhet mot unge arbeidstakere. Før unge mennesker begynner i en jobb, må det gjennomføres en risikovurdering og iverksettes tiltak for å beskytte dem.

Unge arbeidstakere bør gis passende arbeidsoppgaver og tilstrekkelig opplæring og tilsyn. Arbeidsgivere bør fremme en sterk sikkerhetskultur og involvere unge arbeidstakere i sikkerhetsspørsmål. Det gjelder særskilte regler for unge arbeidstakere under 18 år.

Rådsdirektiv 94/33/EF fastsetter juridiske forpliktelser for arbeidsgivere. Disse forpliktelsene er innarbeidet i de enkelte medlemsstatenes lovgivning. Nasjonale HMS-organisasjoner og fagforeninger kan være gode kilder til informasjon.

Les faktaarket for arbeidsgivere.

Unge mennesker har rett til å stille spørsmål, lufte bekymringer og nekte å gjøre arbeidsoppgaver som ikke er sikre.

Men de har også ansvar for å følge gjeldende HMS-retningslinjer og verne om sin egen og kollegenes sikkerhet.

Hvis du er en ung arbeidstaker og har et problem, er det viktig at du sier fra om dette til noen. Snakk med sjefen din om du kan. Hvis ikke kan du snakke med verneombudet ved bedriften eller en HMS-ansvarlig, en forelder eller verge eller en kollega du stoler på. Nasjonale HMS-organisasjoner og fagforeninger er gode kilder til informasjon.

• Spør alltid om det er noe du er usikker på.
• Sørg for at du vet hvilke rettigheter du har og hvor du kan henvende deg for å få hjelp
• Gjør deg kjent med risikoene og forsikre deg om at du vet hva du skal gjøre i en nødsituasjon
• Ikke utfør arbeidsoppgaver du ikke har fått opplæring i, og følg prosedyrene

Les faktaarket for unge arbeidstakere.

Lærere har en viktig rolle å spille. Hvis de kan utvikle en god holdning til og forståelse av risikoforebygging blant unge i tidlig alder, vil de hjelpe de unge med å holde seg trygge senere i livet.

Med utgangspunkt i den alltid like populære Napo-figuren har EU-OSHA utviklet en serie verktøysett for HMS-opplæring som skal gi grunnskoleelever grunnleggende kunnskaper om temaer knyttet til helse og sikkerhet på en pedagogisk – men morsom og oppfinnsom – måte, ved bruk av Napo-filmene og kreative aktiviteter.

Pedagoger som er med på å organisere yrkesrettede undervisningstilbud eller utplasseringer i arbeidslivet, bør undersøke hvilket HMS-opplegg som finnes hos arbeidsgiverne.

Finn ut mer om integrering av HMS-relaterte emner i undervisningen.

Foreldrene kan støtte de unge ved å forsikre seg om at de forstår hvilke rettigheter og plikter de har. Foreldrene kan også hjelpe ved å snakke med dem om arbeid, utdanning, sikkerhet og helse.

Les faktaarket for foreldre.

Det finnes en del forskjeller som påvirker risikoene menn og kvinner står overfor. Kvinner:

• Arbeider i spesifikke sektorer og utfører spesifikke typer arbeid
• Må ofte balansere parallelle ansvarsområder i arbeidet og hjemmet
• Er underrepresentert på ledernivå
• Er fysiologisk forskjellige fra menn, selv om forskjellene kvinner imellom ofte kan være større enn forskjellene mellom menn og kvinner generelt, for eksempel når det kommer til fysisk styrke.
• Gjør arbeidsoppgaver som ofte feilaktig anses for å være trygge og enkle

Disse forskjellene blir ofte ikke anerkjent i gjeldende HMS-praksis. Videre blir risikoene knyttet til arbeidsbelastning og stress som kvinner utsettes for på arbeidsplassen, ofte undervurdert. EU-OSHA ønsker å skape bevissthet om disse forskjellene og bidra til å forbedre HMS-situasjonen på områder der kvinner er særlig berørt.

En kjønnssensitiv tilnærming til HMS innebærer at man erkjenner og tar hensyn til forskjellene som finnes mellom mannlige og kvinnelige arbeidstakere.

Arbeidsgivere kan:

• Bestrebe seg på å gjøre arbeidet sikrere og enklere for alle
• Inkludere kjønnsrelaterte forhold i risikovurderinger
• Betrakte arbeidet slik det faktisk foregår, og unngå å gjøre antakelser om hvem som er utsatt for risiko og hvorfor
• Tilby fleksible arbeidstidsordninger
• Involvere kvinner i beslutninger som gjelder HMS-spørsmål

En slik tilnærming vil komme alle arbeidstakere til gode – ikke bare kvinner.

Les EU-OSHAs faktaark for arbeidsgivere om kjønnsrelaterte spørsmål og risikovurdering.

Hovedmålet er å bidra til å sikre at det tas hensyn til kjønnsrelaterte spørsmål når retningslinjer vedtas og beslutninger fattes både på arbeidsplassen og på EU-nivå. EU-OSHA forsker aktivt på kjønnsrelaterte risikoer og trender. Dette inkluderer forskning som fokuserer på bransjer der kvinner er overrepresentert, som renhold, og risikoer som berører kvinner særskilt. Vi arbeider også for å integrere kjønnsperspektivet i andre forskningsområder.

Vi bidrar med verktøy og rådgivning for å hjelpe arbeidsgivere å identifisere og vurdere kjønnssensitive risikoer.

Se også EU-OSHAs forskning på nye risikoer og trender knyttet til kvinners helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og sjekk ut våre veiledninger om god praksis og risikovurderingsverktøy.

De fleste arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser utvikler seg over tid. Det er vanligvis flere årsaker til muskel- og skjelettlidelser; ulike risikofaktorer virker ofte i kombinasjon, inkludert fysiske og biomekaniske faktorer, organisatoriske og psykososiale faktorer og individuelle faktorer.

Fysiske og biomekaniske risikofaktorer kan være:

• Håndtering av last, spesielt i tilfelle bøying og vridning
• Repeterende eller kraftkrevende bevegelser
• Ubekvemme og statiske holdninger
• Vibrasjoner, dårlig belysning eller kalde arbeidsmiljøer
• Hurtigarbeid
• Langvarig sittestilling eller langvarig ståing i samme stilling

Organisatoriske og psykososiale risikofaktorer kan være:

• Høye arbeidskrav og lav autonomi
• Mangel på pauser eller mangel på muligheter for å endre arbeidsstillinger
• Arbeide med høy hastighet, inkludert etter å ha introdusert nye teknologier
• Arbeide lange timer eller jobbe på turnus
• Mobbing, trakassering og diskriminering på arbeidsplassen
• Lav jobbtilfredshet

Generelt dekker dette alle psykososiale og organisatoriske faktorer (spesielt når de kombineres med fysiske risikoer) som kan føre til stress, utmattelse, angst eller andre reaksjoner, som øker risikoen for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser.

Individuelle risikofaktorer kan være:

• Tidligere sykehistorie
• Fysisk kapasitet
• Livsstil og vaner (f.eks. røyking, mangel på mosjon)

Det finnes flere løsninger, og ekspertråd kan av og til kreves for uvanlige eller alvorlige problemer. Imidlertid er mange løsninger enkle og rimelige, for eksempel en vogn som bistår med håndtering av varer eller endre plasseringen av gjenstander på byrået.

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser kan takles hvis arbeidsgivere bruker en kombinasjon av:

• Risikovurdering: å ha en helhetlig tilnærming, vurdere og ta opp hele spekteret av årsaker (se over). Det er også viktig å vurdere de arbeidstakere som kan ha større risiko for å lide av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. Prioriteten er eliminering av risiko, men også tilpasning av arbeidet til arbeidstakere.
• Arbeidstakermedvirkning: dekker arbeidere og deres representanter i diskusjoner om mulige problemer og løsninger.

Les mer om hvordan du kan forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser.

En liste over tiltak bør gjøres i prioritert rekkefølge etter gjennomføring av risikovurdering, og arbeidstakere og deres representanter vil involveres i gjennomføringen. Tiltak bør fokusere på primær forebygging, men også på tiltak som brukes for å minimere alvorlighetsgraden av eventuelle skader. Forsikre deg alltid at alle arbeidstakere får relevant informasjon, opplæring og trening om helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og vet hvordan de kan unngå spesifikke farer og risikoer.

Tiltak kan dekke følgende områder:

• Utformingen av arbeidsplassen: tilpasse utformingen for å forbedre arbeidsstillinger
• Utstyr: sikre at den er designet på en ergonomisk måte og er egnet for oppgavene
• Oppgaver: endre arbeidsmetoder eller verktøy
• Styring: planlegg arbeidet for å unngå repeterende eller langvarig arbeid i dårlige holdninger. Planlegg hvilepauser, roter jobber eller omfordele arbeid
• Organisatoriske faktorer: utvikle en policy for å forbedre arbeidsorganisasjonen og det psykososiale miljøet på arbeidsplassen og fremme muskel- og skjeletthelse

Forebyggende tiltak bør også ta hensyn til teknologiske endringer i utstyr og digitalisering av arbeidsprosesser og relaterte endringer i organisering av arbeidet.

Helseovervåking, helsefremmende arbeid og rehabilitering og reintegrering av arbeidstakere som allerede lider av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser, må også vurderes i ledelsestilnærmingen til muskel- og skjelettlidelser.

EU-OSHA har gjennomført et flerårig HMS-oversiktsprosjekt om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. Målet var å undersøke problemene knyttet til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser, forbedre vår forståelse av dette emnet og identifisere effektive måter å håndtere arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser på. Prosjektet har også sett nærmere på retningslinjer og arbeidsplasstiltak for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser og håndtere kroniske muskel- og skjelettlidelser, inkludert støtte til arbeidstakeres rehabilitering og tilbakevending til arbeid. HMS-oversiktsprosjektet belyser behovene for politiske beslutningstakere og forskere og kompletterer Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjen 2020–2022.

Europeiske direktiver, EUs HMS-strategier, forskrifter i medlemsstater og retningslinjer for god praksis anerkjenner viktigheten av å forhindre muskel- og skjelettlidelser.

Risiko for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser faller innenfor rammen av arbeidsmiljødirektivet, som har som mål å beskytte arbeidstakere mot arbeidsrelaterte risikoer generelt og fastlegge arbeidsgiverens ansvar for å sikre helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Noen risikoer relaterte til muskel- og skjelettlidelser omfattes av spesifikke direktiver, særlig direktivet for manuell håndtering av last, direktivet for dataskjermutstyr og vibrasjonsdirektivet. Arbeidsutstyrsdirektivet tar for seg stillingene som inntas av arbeidstakere når de bruker arbeidsutstyr, og gjør det klart at arbeidsgivere må vurdere ergonomiske prinsipper for å oppfylle de lovpålagte kravene til HMS.

EU-OSHA overvåker forekomst, årsaker og forebygging av muskel- og skjelettlidelser. EU-OSHA støtter også deling av god praksis.

Første fase av prosjektet avslørte omfanget av HMS-utfordringene som mikro- og småbedrifter over hele Europa står overfor, og noen av faktorene som bidrar til dårlig HMS-styring i disse bedriftene. En gjennomgang av litteraturen Sammenhenger og ordninger for sikkerhet og helse på arbeidsplassen i mikro- og småbedrifter i EU peker på en «generell og mangesidig mangel på ressurser», noe som fører til at en betydelig del av mikro- og småbedrifter følger «low road» forretningsstrategier. De viktigste karakteristikkene for slike bedrifter er en svak økonomisk stilling; bekymringer om å overleve økonomisk; mangel på investering i HMS; begrenset kunnskap, bevissthet og kompetanse hos eiere og ledere; samt holdninger og prioriteringer som ikke favoriserer HMS.

Arbeidsplassperspektivet

HMS holdninger og praksis innen mikro- og småbedrifter ble undersøkt gjennom 360 dybdeintervjuer med både arbeidstakere og eier-ledere. Noen av de ofte observerte holdningene inkluderte en sterkt reaktiv tilnærming til HMS; oppfatningen om at «sunn fornuft» er et tilstrekkelig HMS-tiltak og oppfattelsen av at risiko er en «del av jobben». Imidlertid ble det også funnet eksempler på god praksis.

Les rapporten Sikkerhet og helse i mikro- og småbedrifter innen EU: fra arbeidsplassens synspunkt.

Finnes det gode metoder vi kan bygge videre på?

Det finnes en rekke eksempler fra hele Europa om vellykket HMS-politikk, strategi og verktøy som retter seg mot HMS i mikro- og småbedrifter. Over 40 slike inngrep er beskrevet i dybden i Sikkerhet og helse i mikro- og småbedrifter i EU: fra politikk til praksis — beskrivelse av gode eksempler.

De gode eksemplene ble undersøkt nærmere for å definere «hva som virker, for hvem og under hvilke omstendigheter», inkludert deres vidtrekkende potensial for en positiv påvirkning og overførbarhet.

Les rapporten Fra politikk til praksis: retningslinjer, strategier, programmer og tiltak som støtter HMS i mikro- og småbedrifter, som også undersøker erfaringene fra HMS-mellompersoner som arbeider med mikro- og småbedrifter.

Hvordan kan vi sikre at retningslinjer og inngrep for HMS når ut til mikro- og småbedrifter?

De samlede resultatene av prosjektet er analysert for å gi bevisbaserte anbefalinger for utvikling av mer effektive policy-programmer og tiltak som har til formål å forbedre HMS i mikro- og småbedrifter. Sikkerhet og helse i mikro- og småbedrifter i EU: Den endelige rapporten fra det 3-årige SESAME-prosjektet peker på betydningen av:

• å sette i verk alle viktige regulatoriske aktører;
• styrking av regulatoriske kontroller;
• tilbyr bærekraftige, lett anvendelige og overførbare løsninger;
• bedre integrering av HMS i sektorspesifikke utdanningssystemer;
• involvering av fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner i utviklingen av retningslinjer som kan nå mikro- og småbedrifter;
• bedre forsyningskjedeordninger.

God risikovurdering er nøkkelen til et sunt arbeidsmiljø. Men å utføre risikovurderinger kan være temmelig utfordrende, særlig for mikro- og småbedrifter, som kanskje mangler ressursene eller kunnskapene for å gjennomføre dem på en effektiv måte.

EU-OSHAs Nettbaserte interaktive risikovurdering (OiRA)-plattform har som mål å overkomme disse. OiRA er det første initiativet på EU-nivå for å oppmuntre mikro- og småbedrifter (hovedsakelig via medlemsstater og sosiale partnere på EU- og medlemsstatsnivå) for å vurdere risikoen.

For å lære mer om vurdering av yrkesrisiko i mikro- og småbedrifter, se denne relaterte OSHwiki-artikkelen.

• Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjene – våre toårige kampanjer øker bevisstheten om HMS-temaer i hele Europa
• OiRA-prosjektet (Online interactive Risk Assessment) – vi tilbyr nettbaserte risikovurderingverktøy som gjør det enkelt for små og mellomstore bedrifter å vurdere og håndtere risikoer på arbeidsplassen
• ESENER – denne omfattende undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvordan helse- og sikkerhetsrisikoer håndteres på arbeidsplassene i Europa
• OSHwiki – et samarbeidsbasert nettleksikon med nøyaktig og pålitelig informasjon om HMS
• Framsynsprosjekter – vi retter fokus mot og studerer nye og framvoksende HMS-relaterte risikoer gjennom egne framsynsprosjekter
• HMS-oversikter – vi utarbeider oversikter innen spesifikke HMS-temaer og identifiserer prioriteringer
• NAPO-filmer – en serie korte, humoristiske filmer uten tale som tar opp viktige temaer knyttet til helse og sikkerhet på arbeidsplassen

Helseproblemene som kan oppstå som følge av arbeid med farlige stoffer, kan være alt fra milde tilfeller av øye- eller hudirritasjon til alvorlige, som fødselsskader og kreft. Effektene kan være akutte eller langsiktige, og noen stoffer kan ha en kumulativ virkning. Noen av de mest utbredte farene er:

• Allergier
• Hudsykdommer
• Kreft
• Reproduktive problemer og fødselsskader
• Luftveissykdommer
• Forgiftning

Enkelte farlige stoffer utgjør en sikkerhetsrisiko, som risiko for brann, eksplosjon eller kvelning. I tillegg har farlige stoffer vanligvis flere av disse egenskapene.

Bakterier, virus, sopp og parasitter er til stede i mange bransjer. De er for det meste usynlige, noe som betyr at risikoene de utgjør, ikke alltid blir hensyntatt.

Arbeidstakere i enkelte bransjer står i særlig fare for å bli eksponert for skadelige biologiske agenser, særlig helsevesenet, landbruk, veterinærtjenester, renhold og vedlikehold, kloakk- og avfallshåndtering, hagebruk og laboratoriearbeid.

Finn ut mer:

• Faktaark 41 En innføring i biologiske agenser
• OSHwiki-artikkelen Biological agents
• EU-regelverket om biologiske agenser på arbeidsplassen og om forebygging av skader fra skarpe gjenstander og retningslinjer for helsesektoren
• Arbeidsrelaterte sykdommer forårsaket av biologiske agenser
• E-fact nr. 53 — Risikovurdering av biologiske agenser
• Biologiske agenser og pandemier: en gjennomgang av litteratur og nasjonal politikk
• Faktaark 39 — Luftveissensibiliserende stoffer
• Faktaark 40 — Hudsensibiliserende stoffer
• Faktaark 100 — Legionella og legionærsykdom: europeisk politikk og god praksis

Nye teknologier, hurtig voksende sektorer og endringer i måten arbeidet organiseres på, kan innebære økt risiko for skader forbundet med biologiske og kjemiske agenser. I miljøsektoren, for eksempel, kan innovative teknologier involvere risikoer som ikke er godt belyst. Et annet eksempel er at stadig flere arbeidstakere eksponeres for farlige stoffer i tjenesteytende yrker som hjemmesykepleie og avfallshåndtering, hvor eksponeringen varierer, men bevisstheten om farene er lav. Det er i dag viktigere enn noen gang at arbeidsgivere og arbeidstakere forstår de potensielle risikoene og iverksetter forebyggende tiltak.

Les mer om framvoksende risikoer, grønne jobber og nanomaterialer.

Mer informasjon om framvoksende risikoer:

• Prioriteringer for HMS-forskningen i Europa: 2013-2020
• Rapport — Grønne jobber og HMS: Framsynsprosjekt om nye og framvoksende risikoer knyttet til nye teknologier fram mot 2020 og Sammendrag
• E-fact nr. 72 — Verktøy for håndtering av nanomaterialer på arbeidsplassen og forbyggende tiltak
• E-fact nr. 74 — Nanomaterialer i vedlikeholdsarbeid: yrkesrisikoer og forebygging

Det første som må gjøres for å beskytte arbeidstakerne mot farlige stoffer, er å gjennomføre en risikovurdering. Deretter bør det iverksettes tiltak for fjerne eller redusere risikoene så langt dette lar seg gjøre. Og endelig bør situasjonen overvåkes regelmessig og effekten av iverksatte tiltak vurderes.

Medlemsstatene og EU-OSHA har utarbeidet en rekke modeller som skal gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å gjennomføre risikovurderinger. E-verktøyet for farlige stoffer gir arbeidsgivere den støtten og de rådene de trenger for å håndtere farlige stoffer på arbeidsplassen på en effektiv måte. En database med praktiske verktøy og veiledning inneholder praktiske tiltak for arbeidsplasser, som veiledning om risikovurdering og hvordan erstatte eller eliminere bruk av farlige stoffer, case-studier og mange ulike virkemidler.

Les mer på OSHwiki-siden om risikovurderingsverktøy for farlige stoffer. 

Arbeidsgiverne må også ta hensyn til eventuelle sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som i henhold til regelverket har krav på særlig beskyttelse. Andre arbeidstakergrupper, som migrantarbeidere, ufaglærte, uerfarne ansatte og underleverandører som renholdere, må også tas hensyn til og gis forebyggende tiltak tilpasset deres behov.

Forebyggingshierarki

Det europeiske regelverket fastsetter et hierarki av tiltak som arbeidsgiverne må iverksette for å kontrollere risikoen forbundet med farlige stoffer som arbeidstakerne utsettes for.

• Øverst i hierarkiet av kontrolltiltak finner vi eliminering og erstatning. Der det er mulig, bør bruken av farlige stoffer elimineres ved at man endrer prosessen eller produktet der det aktuelle stoffet blir brukt.
• Hvis eliminering ikke er mulig, bør det farlige stoffet erstattes med et ufarlig eller mindre farlig stoff.
• Hvis et stoff eller en prosess ikke kan fjernes eller erstattes, kan eksponeringen forebygges eller reduseres ved teknologiske eller organisatoriske tiltak, som for eksempel kan bestå i å kontrollere utslippene ved kilden (lukket system eller undertrykksventilasjon) eller i å redusere antall arbeidstakere som eksponeres for det farlige stoffet, og eksponeringens varighet og intensitet.
• Personlig verneutstyr utgjør den siste barrieren, som skal beskytte arbeidstakerne i tilfeller der det ikke er mulig å kontrollere eksponeringen tilstrekkelig på andre måter.

Les mer:

• OSHwiki-seksjonen Håndtering av risiko ved farlige stoffer
• PPT om farlige stoffer og risikovurdering (på 22 språk)
• Infoark: Erstatning av farlige stoffer på arbeidsplassen
• E-fact nr. 66 — Vedlikehold og farlige stoffer

God kommunikasjon

For å ivareta arbeidstakernes sikkerhet bør de holdes informert om:

• funnene fra arbeidsgiverens risikovurderinger
• farene de er eksponert for, og hvordan de kan bli berørt
• hva de må gjøre for å ivareta sin egen og andres sikkerhet
• hvordan de kan foreta sikkerhetssjekker og oppdage når noe er galt
• hvem de skal rapportere eventuelle problemer til
• resultatene fra en eventuell eksponerings- eller helseovervåking
• forebyggende tiltak som må iverksettes i forbindelse med vedlikeholdsarbeid
• førstehjelps- og nødprosedyrer

Les EU-OSHAs e-fact-artikkel om farlige stoffer og god kommunikasjon på arbeidsplassen

Grenseverdier for eksponering i arbeidet

For en rekke farlige stoffer har EU og medlemsstatene fastsatt grenseverdier for eksponering i arbeidet (OEL) som må overholdes.

Bindende (som betyr at de må oppfylles) og veiledende (som viser til hva som bør oppnås) OEL-verdier for farlige stoffer er også fastsatt i EUs arbeidsmiljødirektiver. For farlige stoffer er OEL-verdiene viktig informasjon når risikoene skal vurderes og håndteres. De fleste statene i EU fastsetter egne grenseverdier og vedtar forskrifter som oftest gjelder flere stoffer enn EU-direktivene. Imidlertid har det blitt fastsatt OEL-er for bare et begrenset antall av de stoffene som brukes på arbeidsplassene.

Det er mange farlige stoffer som er klassifisert som kreftframkallende, som arbeidstakere kan bli eksponert for. Noen genereres av selve arbeidsprosessen.

Det finnes egne bestemmelser i EU for å beskytte arbeidstakere. Ifølge direktivet om kreftframkallende stoffer må arbeidsgiverne vurdere og unngå eller minimalisere eksponering for kreftframkallende eller arvestoffskadelige stoffer. I tillegg til å anvende hierarkiet med forebyggende tiltak

• skal de erstatte kreftframkallende eller arvestoffskadelige stoffer så langt det er teknisk mulig, med et stoff, en stoffblanding eller en prosess som er ufarlig eller mindre farlig,
• der dette ikke er mulig, sikre at det, så langt det er teknisk mulig, produseres og brukes i et lukket system,
• der et lukket system ikke er teknisk gjennomførbart, skal arbeidsgiver redusere eksponeringen så langt som det er teknisk mulig, og redusere mengder og holde antallet eksponerte arbeidstakere så lavt som mulig.

De må også:

• avgrense risikoområder og bruke passende advarsels- og sikkerhetsskilt
• utforme arbeidsprosessene slik at utslippene reduseres mest mulig
• fjerne kreftframkallende og arvestoffskadelige stoffer ved kilden, men respektere miljøet
• bruke hensiktsmessige måleprosedyrer (spesielt for tidlig påvisning av unormal eksponering etter uforutsette hendelser eller ulykker)
• bruke individuelle vernetiltak hvis kollektive vernetiltak ikke er tilstrekkelig
• legge til rette for hygienetiltak (regelmessig rengjøring)
• utarbeide beredskapsplaner
• bruke forseglede og klart og tydelig merkede beholdere til oppbevaring, håndtering, transport og avfallshåndtering.

Dessuten stiller de bestemte informasjonskrav til arbeidstakere og myndigheter, og må loggføre eksponering av arbeidstakere, målinger og resultater av helseovervåking.

OSHwiki-artikler Asbest, respirabelt krystallinsk silisiumoksid

Besøk nettseksjonen om arbeidsrelatert kreft

Les mer om Veikart for kreftfremkallende stoffer

Alle som er involvert i håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, må være kjent med regelverket for farlige stoffer som gjelder i EU.

HMS-regelverket skal beskytte arbeidstakerne mot helse- og sikkerhetsrisiko generelt, og mot farlige stoffer på arbeidsplassen (for eksempel direktivet om kjemiske agenser, direktivet om kreftframkallende stoffer og direktivene om grenseverdier). Det krever at arbeidsgiverne gjennomfører en risikovurdering av alle helse- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen, inkludert risiko fra farlige stoffer, og treffer passende verne- og forebyggingstiltak. Finn sammendrag av relevant EU-regelverk.

Målet er å sikre at risiko håndteres ved kilden, og å iverksette kollektive tiltak — det vil si tiltak som beskytter en gruppe arbeidstakere på en systematisk måte — som førsteprioritet.

REACH-regelverket og CLP-forordningen pålegger kjemikalieprodusenter og -leverandører å sikre at produktene leveres med standardiserte sikkerhetsetiketter, faresymboler og sikkerhetsdatablad. Disse skal inneholde opplysninger om egenskapene ved stoffene og farene forbundet med dem, og veiledning om lagring, håndtering og forebygging av risiko. Andre forskrifter og retningslinjer er fastsatt for for eksempel produksjon, levering, transport og merking av farlige stoffer, og disse er ofte også relevante for arbeidsplassen.

EU-regelverket på arbeidsmiljøområdet er innarbeidet i nasjonal lovgivning, men medlemsstatene i EU har anledning til å vedta ytterligere eller strengere bestemmelser for å beskytte arbeidstakerne. Det er derfor viktig at bedriftene gjør seg kjent med lovgivningen som gjelder i alle relevante land.

• Infoark: Regelverket for farlige stoffer på arbeidsplassen

Les mer om:

• Forordningen om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH)
• Forordningen om klassifisering, merking og emballering av stoffer (CLP)