Sammenligning av eksponeringsdata fra forskjellige kilder

Prosjektet kartlegger og analyserer EU-databaser og nasjonale databaser om eksponering for kreftrisikofaktorer.

Et sentralt element er oppfølgingen av WES, som tar for seg 24 kreftrisikofaktorer. Denne studien sammenligner WES-data med eksisterende nasjonale data fra Tyskland, Frankrike, Finland og Spania. Målet er å vurdere informasjonens omfang, tilgjengelighet og kvalitet samt å undersøke forskjellene og likhetene mellom WES-data og andre datakilder.

Et annet element er en komparativ og statistisk analyse av tilgjengelige data om eksponering for kreftrisikofaktorer, der omfanget utvides til å omfatte andre risikofaktorer og land som ikke er omfattet av WES-undersøkelsen.

Forstå EU-medlemslandenes praksis for anerkjennelse av arbeidsrelatert kreft

En annen viktig faktor er å forstå forskjellig praksis i EUs medlemsland og EFTA-landene når det gjelder anerkjennelse av arbeidsrelatert kreft. Denne publikasjonen inneholder en oversikt over krefttyper som er registrert i nasjonale registre, redegjør for komplementære og andre ordninger for anerkjennelse av arbeidsrelaterte sykdommer, beskriver de forskjellige forutsetningene og opplysningene som kreves for å påvise at en arbeidstaker har vært utsatt for et kreftframkallende stoff, og analyserer de aktørene som er involvert i anerkjennelsen av arbeidsrelatert kreft. Den kartlegger også mangler, behov og god praksis som kan bidra til å knytte eksponering og kreft sammen i hele EU.

Det foreligger allerede en del kunnskap fra Eurostats europeiske statistikk over arbeidsrelaterte sykdommer, herunder arbeidsrelatert kreft.

Kombinert eksponering for kreftframkallende stoffer

Prosjektet omhandler samtidig eksponering for kreftframkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige (CMR) stoffer. I samarbeid med Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har dette området som mål å samle inn informasjon om eksponeringskonsentrasjoner, kartlegge sektorer og yrker med høyere prevalens av kombinerte eksponeringer samt utarbeide veiledning for arbeidsplasser.

Kjemiske erstatningsmaterialer og «så lavt som teknisk mulig»-prinsippet

Et annet forskningselement tar sikte på å synliggjøre og legge til rette for erstatningsløsninger og tekniske metoder for å redusere eksponeringen til «så lavt som teknisk mulig» og overholde de nye grenseverdiene for eksponering i arbeidet (OEL) som EU har vedtatt. Arbeidet undersøker hindringer og utfordringer knyttet til erstatningsmaterialer og kartlegger sektorinitiativer og god praksis.

Arbeidsrelatert kreft: en stor helseutfordring for arbeidsplasser i Europa

Det er vanlig å bli utsatt for kreftrisikofaktorer på arbeidsplassen. Resultatene fra EU-OSHAs undersøkelse om arbeidstakeres eksponering tyder på at nesten halvparten av europeiske arbeidstakere sannsynligvis har vært utsatt for minst én kreftrisikofaktor i løpet av sin siste arbeidsuke, deriblant høy eksponering og gjentatt eksponering ved visse arbeidsoppgaver.

Selv om kjemiske stoffer fortsatt er den viktigste årsaken til arbeidsrelatert kreft, er de ikke den eneste årsaken. Fysiske og organisatoriske risikofaktorer spiller også en viktig rolle. Dette omfatter ultrafiolett stråling fra solen, nattarbeid og andre faktorer knyttet til arbeidsorganisering og arbeidsforhold. Det er en økende vitenskapelig interesse for de potensielle kreftframkallende effektene av hormonforstyrrende stoffer (som visse plantevernmidler) og visse nanomaterialer, for eksempel flerveggede karbonnanorør-7 (MWCNT-7).

EU-tiltak for å forebygge arbeidsrelatert kreft

På grunn av problemets omfang har EU iverksatt tiltak for å gi arbeidstakerne bedre beskyttelse. Forebygging av eksponering ved kilden, bedre risikostyring på arbeidsplassen og bevisstgjøring er fortsatt avgjørende for å beskytte arbeidstakere og redusere byrden av arbeidsrelatert kreft i Europa. Forebygging av arbeidsrelatert kreft er et sentralt mål i EUs strategiske arbeidsmiljørammeverk 2021–2027 og Europas plan for bekjempelse av kreft .

Et sentralt lovgivningsinstrument er direktivet om kreftframkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer (CMRD). Dette direktivet er blitt revidert flere ganger for å ta hensyn til den nyeste vitenskapelige kunnskapen. Disse tiltakene forventes å redusere antallet framtidige tilfeller av arbeidsrelatert kreft og andre alvorlige helseskader betydelig.