Hjerte- og karhelse på arbeidsplassen

Hjerte- og karsykdommer er en av de største folkehelseutfordringene i EU. De omfatter en rekke ulike og komplekse sykdommer, blant annet koronar hjertesykdom og hjerneslag, som rammer hjertet, blodårene og hjernens karsystem. Som multifaktorielle sykdommer kan de skyldes en kombinasjon av livsstil og atferd, eksisterende helsetproblemer, genetisk disposisjon, sosioøkonomiske forhold, miljøfaktorer og risikoer i arbeidsmiljøet.

Arbeidsplassen spiller derfor en viktig rolle for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å forstå disse risikofaktorene og hvordan de påvirker hjerte- og karhelsen, slik at man kan iverksette effektive tiltak for å forebygge arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer og bidra til et sunnere arbeidsliv.

Omfanget av arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer fører til rundt 1,71 millioner dødsfall i EU hvert år. Forekomsten varierer mellom landene, men hjerte- og karsykdommer er den nest vanligste årsaken til arbeidsrelaterte dødsfall i EU.

I tillegg til å påvirke helsen kan hjerte- og karsykdommer redusere arbeidstakernes livskvalitet og arbeidsevne og gjøre det vanskeligere å stå i arbeid. De medfører også kostnader knyttet til sykefravær, langvarig arbeidsuførhet, tidlig pensjonering og redusert produktivitet. De samlede årlige kostnadene for EUs økonomi anslås til over 210 milliarder euro. Forebygging av arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer bidrar til bedre helse og trivsel blant arbeidstakerne, samtidig som det reduserer konsekvensene for virksomhetene og samfunnet.

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer på arbeidsplassen

Arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer kan skyldes en kombinasjon av ulike risikofaktorer i arbeidsmiljøet, for eksempel:

• psykososiale risikoer som høye jobbkrav, liten innflytelse over eget arbeid, lange arbeidsdager, skiftarbeid, vold og mobbing på arbeidsplassen som kan føre til stress som kan påvirke hjerte- og karhelsen
• ergonomiske risikofaktorer som tungt fysisk arbeid og langvarig stillesitting eller stående arbeid
• fysiske risikofaktorer som ekstreme temperaturer, støy, vibrasjoner og stråling
• eksponering for kjemiske stoffer som tungmetaller, partikler, støv, eksos og enkelte plantevernmidler
• biologiske agenser, blant annet enkelte infeksjonssykdommer som covid-19

Hvilke risikofaktorer arbeidstakerne utsettes for, og i hvilken grad, varierer mellom sektorer, yrker og grupper av arbeidstakere. I tillegg kan faktorer som alder, kjønn, sosioøkonomiske forhold, eksisterende helseproblemer og livsstil påvirke hvordan eksponering i arbeidsmiljøet påvirker hjerte- og karhelsen.

Hjerte- og karsykdommer på EUs politiske dagsorden

Europakommisjonen framhever bedre forebygging av arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer som et viktig mål i EUs strategiske ramme for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen 2021–2027. Andre EU-initiativer, for eksempel Healthier together – EU non-communicable diseases initiative, Safe Hearts Plan og reaksjonen på planen fra Europaparlamentets folkehelsekomité, viser hvor viktig det er med en koordinert innsats for bedre hjerte- og karhelse i hele EU.

EU-OSHAs forskning på arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer

EU-OSHA gjennomfører et omfattende forskningsprogram om arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer. Målet er å øke kunnskapen om hvordan arbeid påvirker hjerte- og karsystemet og dermed bidra til kunnskapsbasert forebygging i hele EU.

Forskningsprogrammet undersøker hvilke risikofaktorer i arbeidsmiljøet som er forbundet med hjerte- og karsykdommer, og hvordan arbeidsrelaterte og andre risikofaktorer virker sammen. Programmet identifiserer sektorer, yrker og grupper av arbeidstakere med høyere risiko og analyserer omfanget av arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer i EU. Programmet ser også på politikk, strategier, tiltak på arbeidsplassen og praktiske ressurser som kan forebygge hjerte- og karsykdommer. I tillegg undersøkes tiltak som bidrar til at arbeidstakere kan komme trygt tilbake i jobb etter en hjerte- eller karsykdom eller fortsette å jobbe med kronisk hjerte- og karsykdom.

Resultatene vil styrke kunnskapsgrunnlaget for forebygging av arbeidsrelaterte hjerte- og karsykdommer og bidra til arbeidsmiljøkampanjen «Sammen for et godt psykososialt arbeidsmiljø», særlig når det gjelder sammenhengen mellom psykososiale risikoer og hjerte- og karhelse.