Klimarisiko: 1 av 3 arbeidstakere er eksponert og bekymrer seg for arbeidsmiljøkonsekvensene, viser en ny HMS-pulsundersøkelse

Press releases

Back to press releases
For immediate release - 23/09/2025 - 09:00

Klimarisiko: 1 av 3 arbeidstakere er eksponert og bekymrer seg for arbeidsmiljøkonsekvensene, viser en ny HMS-pulsundersøkelse

© lawcain - stock.adobe.com

En tredjedel av arbeidstakerne i EU er utsatt for risiko knyttet til klimaendringer ─ bl.a. ekstrem varme, ekstremvær eller dårlig luftkvalitet, viser en undersøkelse fra Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA). Samtidig er 31 prosent av arbeidstakerne bekymret for hvordan miljørisikoer påvirker arbeidsmiljøet.  

Denne innsikten er en del av EU-OSHAs arbeidstakerundersøkelse HMS-Puls 2025: Sikkerhet og helse på arbeidsplassen i en tid med klimaendringer og digitale endringer og gir et raskt øyeblikksbilde av de utfordringene og risikoene som følger av klimaendringer, digitalisering og det psykososiale arbeidsmiljøet som europeiske arbeidstakere står overfor i dag. Undersøkelsen viser også hvordan arbeidsplassene treffer tiltak for å beskytte arbeidsmiljøet. 

t

Klimaendringer og arbeidsmiljø  

Av arbeidstakerne i EU er 33 prosent utsatt for minst én risikofaktor knyttet til klimaendringer. Av disse rapporterer 20 prosent at de er utsatt for ekstrem varme og 19 prosent at de er utsatt for dårlig luftkvalitet. Varmeeksponeringen er høyest i sektorer som er avhengige av utendørsarbeid: 35 prosent av arbeidstakerne i jordbruk, gartneri, skogbruk eller fiske rapporterer at de jobber i ekstrem varme, og én av fire i bygg- og anleggsbransjen og energisektoren. Nesten én av ti arbeidstakere framhever varmerelaterte symptomer eller sykdommer som heteslag, svimmelhet eller kramper. I tillegg utsettes mer enn én av ti arbeidstakere for intens sol på jobben, noe som er anerkjent som en risikofaktor for kreft. 

Regionale forskjeller er tydelige, der arbeidstakere i Sør-Europa opplever den høyeste eksponeringen, noe som gjenspeiler hyppigere hetebølger og miljøforringelse. Selv om mer enn 50 prosent av arbeidsgiverne har innført forebyggende tiltak som skyggefulle hvileområder eller varmetilpassede arbeidsplaner, er gjennomføringen ujevn, noe som understreker behovet for klimarobust planlegging og investeringer på tvers av alle bransjer. 

I tillegg er én av fem arbeidstakere bekymret for at deres nåværende jobb og arbeidsoppgaver vil endre seg som følge av tiltak som er innført for å forebygge risikoen forbundet med klimaendringene. Dette gjenspeiler en økende følelse av miljøangst – frykt eller påkjenning forårsaket av miljøendringer og deres potensielle helsekonsekvenser. 

Stress og psykisk helse på jobben: vedvarende press og stigmatisering 

Problemer med arbeidsmengde er fortsatt utbredt i hele Europa, og 44 prosent av arbeidstakerne oppgir at de opplever kraftig tidspress eller overbelastning. I helse- og sosialsektoren stiger tallet til 50 prosent, og 41 prosent sier at innsatsen deres ikke anerkjennes eller belønnes i tilstrekkelig grad, noe som gjenspeiler den langvarige bekymringen for utbrenthet og personalmangel i sektoren. 

Funnene peker også på fortsatt stigmatisering rundt psykisk helse. 48 prosent av respondentene mener at det kan skade karrieren hvis de står fram med en psykisk helsetilstand. Denne oppfatningen er særlig utbredt blant yngre arbeidstakere og de som jobber i lavtlønnede eller usikre stillinger. Men et flertall av arbeidstakerne føler seg bekvemme med å snakke om sin psykiske helse med en overordnet eller leder, noe som tyder på at stigmatiseringen rundt psykisk helse er i ferd med å forsvinne.  

Tilgangen til støtte varierer også: 66 prosent av arbeidstakerne i store bedrifter har tilgang til informasjon og opplæring om stress og velvære, mot bare 42 prosent i mikrobedrifter. Nord- og vesteuropeiske land har generelt bedre støtte og mer proaktive tilnærminger, mens andre land bare så vidt har begynt å ta tak i psykisk helse på en strukturert måte. 

Digitalisering og selvstendighet på arbeidsplassen 

Den digitale omstillingen av arbeidslivet er godt i gang. Ni av ti arbeidstakere i EU bruker minst én digital teknologi i jobben sin, og rundt én av tre bruker avanserte verktøy som KI-drevne systemer, kroppsteknologi eller roboter. 

25 prosent av arbeidstakerne sier at digitale teknologier brukes til å overvåke arbeidet og atferden deres, og 27 prosent rapporterer at oppgaver automatisk tildeles gjennom slike systemer. Denne praksisen reiser spørsmål om databruk, arbeidstakertillit og risikoen for overdreven kontroll og overstyring. De er også forbundet med stress og psykiske problemer. 

Dessuten kan digitalisering føre til vesentlig endrede stillingsbeskrivelser. Noen arbeidstakere føler seg isolert, med færre muligheter til å bruke ferdighetene sine eller ta beslutninger om arbeidet sitt. Dette understreker behovet for større åpenhet, sosial dialog og arbeidstakermedvirkning i beslutninger om bruk av teknologi. 

EU-OSHA-direktør William Cockburn sier 

«Disse funnene viser at arbeidstakere over hele Europa står overfor komplekse og stadig nye utfordringer. Nesten tre av ti sliter med stress, depresjon eller angst knyttet til jobben sin. Omtrent en tredjedel var bekymret for at klimaendringene kunne sette sikkerheten og helsen i fare. Fra å tilpasse arbeidsplassene til de fysiske effektene av klimaendringene til å redusere stigmatiseringen rundt psykisk helse og sikre at digitale verktøy innføres på en etisk forsvarlig måte – må beskyttelse av sikkerheten, helsen og verdigheten til Europas arbeidstakere fortsatt ha høyeste prioritet. Dette er spesielt viktig når vi nå skal finne fotfeste i de to omstillingene som klimaendringer og digitale endringer utgjør.

Ressurser for handling 

For å støtte evidensbasert beslutningstaking har EU-OSHA lansert en pakke med ressurser som er utformet for å omsette data til handling. De omfatter: 

 

Merknad til redaktøren

 

HMS-puls 2025 ser nærmere på hvordan psykososiale risikoer, klimaendringer og bruk av digital teknologi på arbeidsplassen påvirker arbeidstakernes psykiske helse og relaterte tiltak på arbeidsplassen.  

Undersøkelsen ble gjennomført over telefon i april 2025 og omfatter svar fra over 28 000 arbeidstakere i alle EUs medlemsland samt Island, Norge ─ og for første gang ─ Sveits.  

Undersøkelsen fra 2025 samler inn informasjon om arbeidstakerne og de viktigste kjennetegnene ved jobben deres. Den fokuserer på de psykososiale og psykiske risikoene som følger av bruk av digital teknologi og klimaendringer, deres innvirkning på arbeidsmiljøet og de tiltakene som er iverksatt på arbeidsplassen for å forebygge slike risikoer. 

Denne utgaven favner bredere med nye psykososiale faktorer knyttet til digitalisering, for eksempel innflytelse over bruk av egne ferdigheter og meningsfullhet i arbeidet samt nye risikoer knyttet til klimaendringer, deriblant miljøangst og kvalitativ jobbusikkerhet. Den omfatter også tradisjonelle risikoer som ubalanse mellom innsats og belønning og kvantitativ jobbusikkerhet. Sosiodemografiske variabler – lederroller kontra ikke-lederroller og migrantstatus (første- og andregenerasjon) ─ gjør undersøkelsen bedre i stand til å gjenspeile forskjellige arbeidstakeres erfaringer. 

Datasettet vil bli gjort tilgjengelig for forskere i 2026.