You are here

Pressemeldinger
INGEN SPERREFRIST - 14/12/2018 - 01:30

Påvisning av arbeidsrelaterte sykdommer ved hjelp av varslings- og overvåkingssystemer: Ny forskning

En ny rapport redegjør for funnene i et stort prosjekt hvor Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) samlet en gruppe eksperter og policyutviklere fra hele Europa, for å undersøke og diskutere tilnærming til varsling og overvåking for tidlig påvisning av nye risikoer og arbeidsrelaterte sykdommer.

Arbeidsrelaterte sykdommer og personskader koster EU 3,3 % av BNP (ILO, 2017). Det er 476 milliarder euro hvert år som kunne ha vært spart med egnede arbeids- og helsesystemer, retningslinjer og rutiner.

Rapporten "Varslings- og kontrollsystemer for identifisering av arbeidsrelaterte sykdommer i EU" viser hvordan disse systemene fungerer for å identifisere fremvoksende helseproblemer på jobben, iverksette helsetiltak og forebygging på et tidlig stadium, og understøtte bevisbasert policyutvikling. Dette prosjektet viser hvor nyttig varslings- og overvåkingssystemer er for å utfylle de instrumentene som allerede anvendes til å overvåke kjente arbeidsrelaterte sykdommer, da de bidrar til å oppdage nye arbeidsrelaterte sykdommer. Noen eksempler er "bronchiolitis obliterans", en alvorlig lungesykdom hos fabrikkarbeidere, og hjerteproblemer som følge av eksponering for karbonmonoksid ved kaffeproduksjonsanlegg. Rapporten anbefaler også hvordan policyutviklere og aktører innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) kan implementere dem. Prosjektet ble utformet for å oppmuntre til utveksling av informasjon og for å fremme suksesshistorier.

Direktør for EU-OSHA Christa Sedlatschek fremhever de potensielle fordelene ved slike systemer: "Arbeidsrelaterte sykdommer og personskader koster EU 3,3 % av BNP (ILO, 2017). Det er 476 milliarder euro hvert år som kunne ha vært spart med egnede arbeids- og helsesystemer, retningslinjer og rutiner. Vi håper at EU-OSHAs prosjekt vil fungere som en inspirasjon for å implementere varslings- og overvåkingssystemer i land der dette ikke allerede foreligger."

Rapporten identifiserte 75 overvåkingssystemer som er i bruk i 26 land. En grundig analyse av 12 av systemene viser de ulike tilnærmingene som kan følges, og samt deres styrke og allsidighet. Rapporten beskriver praktiske aspekter ved implementering og tilknytning til forebygging og policyutvikling, og viser også hvordan en varslings- og overvåkingsfunksjon kan bygges inn i et eksisterende overvåkingssystem.

SIGNAAL er for eksempel et overvåkingssystem basert på en nettbasert rapporteringstjeneste for en praktisk, rask og enkel innsamling av mistanker om nye forhold mellom dårlig helse og arbeid. Systemet ble utviklet av nederlandske og belgiske eksperter. Arbeidstilsynets Register over Arbeidsrelaterte Sykdommer (RAS) er et nasjonalt register som drives av Arbeidstilsynet, og som utarbeider et rammeverk for helsehendelser med lav rapporteringsgrense for å gjøre rapportering av mistenkte arbeidsrelaterte forhold så enkelt som mulig.

De viktigste funnene omfatter også følgende saker:

  • Det er ikke noe ideelt overvåkingssystem. Ulike systemer er beskrevet, hvert av dem med sterke og svake sider. Interessenter bør vurdere sammenhengen systemet skal brukes i, ta lærdom av eksempler på god praksis og ta sikte på å gjennomføre tilnærminger som utfyller dem som allerede finnes.
  • Det ble identifisert enkelte hull i overvåkingen. Spesifikke grupper av arbeidsrelaterte sykdommer, særlig multifaktorelle og langvarige arbeidsrelaterte sykdommer som psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser og visse kreftformer, eller potensielle helseeffekter av nye og fremvoksende teknologier som nanoteknologi eller avansert robotikk, er per i dag ikke godt overvåket. I tillegg har fokuset en tendens til å ligge på tradisjonelle sektorer som landbruk og bygg og anlegg, bør utvides til å inkludere forsømte sektorer som hotell-, restaurant- og cateringbransjen, og sektorer i vekst som kommunikasjon og IT-tjenester.
  • Viktige faktorer i utviklingen av disse systemene er å dele suksesshistorier om hvordan disse systemene har bidratt til identifisering av nye arbeidsrelaterte sykdommer og forebygging av dem. Dette er viktig, både for å motivere folk til å rapportere om forhold og for å sikre politisk og økonomisk støtte. Styrking av samarbeidet med nasjonale organer for OSH-organer og offentlige helseorganer, er også en viktig suksessfaktor for å innlemme funnene i utarbeiding av retningslinjer. Internasjonalt samarbeid og datadeling mellom medlemsstatene er viktig for å forbedre varsling og overvåking i EU.

Lenker:

 

Merknader til redaktøren: 
1.

Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) bidrar til å gjøre Europa til et tryggere, sunnere og mer produktivt sted å arbeide. Det gjennomfører undersøkelser, utvikler og distribuerer pålitelig, balansert og objektiv HMS-informasjon og organiserer europeiske opplysningskampanjer. EU opprettet Det europeiske arbeidsmiljøorganet i 1994. På hovedkontoret i Bilbao i Spania finnes representanter for Europakommisjonen, medlemsstatenes regjeringer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og ledende eksperter fra medlemsstatene i EU og andre land.

Du kan nå følge oss på Facebook, Twitter, LinkedIn, YouTube eller abonnere på vårt månedlige nyhetsbrev, OSHmail. Du kan også registrere deg for å få nyheter og informasjon fra EU-OSHA tilsendt via RSS-feeds.

http://osha.europa.eu