You are here

Nasjonale kontaktpunkter

National Focal Points

EU-OSHA har et nasjonalt kontaktpunkti hver medlemsstat. Kontaktopplysningene til disse er fritt tilgjengelig.

Kontaktpunktene er oppnevnt som EU-OSHAs offisielle representant i sitt land og er typisk det nasjonale fagorganet for helse og sikkerhet på arbeidsplassen og hovedbidragsytere til gjennomføringen av EU-OSHAs arbeidsprogrammer.

Hvilket rettslig grunnlag har de nasjonale kontaktpunktene?

Rådsforordning (EF) nr. 2062/94 av 18. juli 1994 om opprettelse av et europeisk arbeidsmiljøorgan krever at det etableres et nasjonalt kontaktpunkt som skal være vedkommende nasjonale myndighet eller en nasjonal institusjon utpekt av denne.

Det nasjonale kontaktpunktet plikter å ta i betraktning synspunktene til arbeidslivspartene på nasjonalt nivå, i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis.

Hvordan fungerer de nasjonale kontaktpunktene?

Hvert kontaktpunkt administrerer sitt eget trepartsnettverk bestående av myndighetsorganer og representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Det nasjonale nettverket gjenspeiler situasjonen i den enkelte medlemsstat, og er ikke sammensatt av EU-OSHA.

Dette nettverket kommer med innspill til EU-OSHAs arbeid og har ordninger for å spre produkter og informasjon til nasjonale aktører. I tillegg er kontaktpunktene aktive i planleggingen og gjennomføringen av EU-OSHA-kampanjer, og de oppnevner også nasjonale eksperter til arbeidsmiljøorganets grupper og seminarer.

Hva med stater som ikke er EU-medlemsstater?

Som EØS-stater har Norge, Island og Liechtenstein også nasjonale kontaktpunkter som er fullverdige medlemmer i EU-OSHAs nettverk av kontaktpunkter, og disse landene behandles på samme måte som medlemsstatene i EU. Sveits deltar også i nettverket av nasjonale kontaktpunkter, i egenskap av å være medlem av EFTA.

EU-OSHA støtter også nasjonale kontaktpunkter i landene som omfattes av EUs tiltredelsesfond (IPA), det vil si Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Montenegro, Tyrkia, Albania, Bosnia og Herzegovina, Kosovo i henhold til FNs sikkerhetsråds vedtak 1244/99, Montenegro og Serbia.