EU-OSHA ser tilbake på opprettelsen for 25 år siden

I 2019 er det 25 år siden Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) begynte oppbyggingen og mobiliseringen av et europeisk nettverk av partnere som alle arbeider for å gjøre arbeidsplassene i Europa sikrere, sunnere og mer produktive.

Arbeidstakernes helse og sikkerhet er en viktig del av menneskenes sikkerhet ... Trygge arbeidsforhold er ikke bare god økonomisk politikk, men en grunnleggende menneskerett.
Kofi Annan, tale på minnedagen for skadde og drepte arbeidere, New York, 28. april 2002

HMS har vært en integrerende del av det europeiske prosjektet helt fra starten. Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) ble opprettet i 1951 og la grunnlaget for det som senere skulle bli Det europeiske økonomiske fellesskap og deretter Den europeiske union (EU). Kull- og stålindustrien i Europa stilte seg sammen i et forsøk på å samle et fragmentert Europa og styre mot en mer samarbeidsorientert framtid. På denne måten ble to av datidens farligste arbeidsmiljøer plutselig svært sentrale. Dette var bakgrunnen for det ene hovedmålet til EKSF: å sikre utjevning og bedring av arbeidernes levekår i disse industriene.

Det var imidlertid ikke før i 1985 at trepartstilnærmingen til HMS slo gjennom i Europa. Takket være initiativet til Jacques Delors, datidens president for Europakommisjonen, fikk konseptet “sosial dialog” et konstitusjonelt mandat i EU, noe som beredte grunnen for rammedirektivet (89/391/EØF), som ble kunngjort i 1989 og dermed altså fyller 30 år i 2019. Med denne store milepælen for HMS ble det ikke bare fastsatt minimumskrav for helse og sikkerhet i EU; den satte den revolusjonerende tanken om risikovurdering i fokus.

I kjølvannet av rammedirektivet startet Europakommisjonen en felleseuropeisk kampanje der målet var å sette HMS og skadevirkningene av dårlig arbeidsmiljø ettertrykkelig i søkelyset, og 1992 ble erklært som det europeiske året for helse, sikkerhet og hygiene på arbeidsplassen. Dette kom som en reaksjon på de sjokkerende tallene fra arbeidsplassene i Europa, for tidlig på 1990-tallet ble det årlig rapportert om 4 millioner ulykker på arbeidsplassen, hvorav 8000 var dødsulykker, en kostnad for Europa på 20 millioner euro. Det europeiske året hadde som mål å øke bevisstheten om HMS-risikoer og relevant regelverk, samt å framheve arbeidet som ble gjort for å heve sikkerhetsstandardene.

Det europeiske året i 1992 og den økende mengden av HMS-regelverk la grunnlaget for opprettelsen av et byrå som utelukkende arbeider med helse og sikkerhet på arbeidsplassen, nemlig EU-OSHA.

Beslutningen om å opprette byrået ble tatt på et toppmøte i Rådet i oktober 1993, og allerede i 1994 ble forordning (EF) nr. 2062/1994, opprettelsesforordningen for EU-OSHA, vedtatt, med en mindre endring som skal tre i kraft i 2019. 

Det var fantastisk å være en del av teamet som etablerte en ny institusjon på et så viktig felt der så mye godt kan utrettes. Målet var å heve standarden for HMS-arbeidet over hele EU slik at arbeidstakere i alle land skal ha den samme beskyttelsen.
Hans-Horst Konkolewsky, tidligere direktør for EU-OSHA

Helt fra starten av har EU-OSHA fulgt opp EUs HMS-strategier, og Europakommisjonen har vært en sentral aktør i disse strategiene og kommunikasjonen i forbindelse med den.

EU-OSHAs misjon og visjon var klare helt fra starten:

  • å utvikle, samle og levere kvalitetssikret informasjon, analyser og verktøy for å øke kunnskapen, bevisstgjøre og utveksle HMS-informasjon og god praksis
  • å stå i spissen for arbeidet for å fremme HMS i Europa for å sikre en gjennomtenkt, bærekraftig, produktiv og inkluderende økonomi.

At byrået har innfridd disse målene i løpet av de siste 25 årene kan tilskrives dets doble styrke: nettverket av kontaktpunkter og den trepartsbaserte arbeidsmetoden.

Trepartsmodellen gjør at både myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner både kan respekteres og representeres når beslutninger treffes, noe som styrker EU-OSHAs samarbeids- og partnerskapsverdier. Kombinasjonen av denne modellen og EU-OSHAs store nettverk med kontaktpunkter og partnere på nasjonalt plan har hatt virkning på to måter:

  • Det har vært sentralt for å komme til en felles forståelse av risikoer på arbeidsplassen og hvordan de bør håndteres i framtiden.
  • Det har satt byrået i stand til å utvikle og fremme en kultur for risikoforebygging på arbeidsplassene i Europa.

Denne innsatsen har bidratt til en betydelig forbedring av arbeidsvilkårene i EUs medlemsstater.

Vi ser fram til 25 nye år med godt samarbeid og fokus på bevisstgjøring og fremming av god HMS-praksis! Følg med for flere artikler i denne serien.