Det kan være en utfordring å styre sikkerhets- og helserisikoene for sjåfører innen veitransportsektoren ettersom de ofte arbeider alene, langt unna basen sin, og må forholde seg til trafikkfaren i tillegg til mange andre risikoer de vanskelig kan kontrollere. Men risikostyringstiltak kan være vellykkede hvis de tar hensyn til hvordan sektoren fungerer i praksis og til det som kjennetegner både sjåførene og måten de arbeider på.
Veitransportsektoren innbefatter lastebil- og trailersjåfører, taxi- og bussjåfører og sykkel- og motorsykkelbud.
Arbeid i veitransportsektoren krever betydelige ferdigheter og kompetanse. Langtransportsjåfører, for eksempel, må – i tillegg til å være dyktige sjåfører – laste og losse varer, løse tekniske problemer, ha visse språkkunnskaper, utføre grunnleggende administrative oppgaver og fungere som ‘ambassadør’ for selskapet i andre land. De må levere varene til rett tid uavhengig av vær- og kjøreforholdene. De kan måtte frakte farlige stoffer eller varer som lett kan ødelegges og innebærer ekstra omhu og ansvar. I veitransportsektoren er det, som i enhver annen sektor, viktig å rette oppmerksomheten mot arbeidsforholdene om man ønsker kompetente og motiverte arbeidstakere.
For bedriftene, uansett størrelse, er det også mange forretningsmessige fordeler ved å styre den arbeidsrelaterte trafikksikkerheten. For eksempel:
- mindre sykefravær, - mindre verkstedstid, - færre tapte ordrer, - mindre behov for gransking og oppfølging.
En rapport fra EU-OSHAs risikoobservatorium, som dekker hele transportsektoren, framhever følgende farer, risikoer og HMS-utfordringer for veitransportsektoren:
• De viktigste fysiske farene og risikoene omfatter: eksponering for vibrasjoner (utforming av sete, førerhus og annet utstyr), manuell håndtering av last, eksponering for støy i forbindelse med lasting og lossing og kjøring (motorer, dekk, vifter osv.), innånding av damp og røyk, håndtering av farlige stoffer (eksos, kjemikalier i lasten, drivstoff, eksponering for veistøv i forbindelse med lasting og lossing, på rasteplasser og ved vasking og klargjøring av kjøretøyet), klimatiske forhold (varme, kulde, tørke, regn osv.), begrensede muligheter for å oppnå ergonomiske arbeidsforhold og en sunn livsstil.
• Utmattelse er det hyppigst rapporterte helseproblemet innen veitransportsektoren, ifølge Eurofounds europeiske arbeidsvilkårundersøkelse og nasjonale undersøkelser. Det er en svært konkurranseutsatt sektor. Arbeidsbyrdene øker, og sjåførene utsettes for stadig større press, for eksempel fra kunder om å levere raskere og billigere eller som følge av "just-in-time"-strategier, økt trafikk, fjernovervåking og uregelmessige arbeidstider og lange arbeidsdager.
• Vold og trakassering er et økende problem i transportsektoren, men mye blir aldri rapportert. Transportarbeidere må ofte ufrivillig stå til ansvar for organisatoriske endringer som påvirker kundeservicen. Det er også mangel på rapporteringsprosedyrer, forebyggende tiltak og oppfølgingsrutiner.
• Arbeidsstyrken i transportsektoren eldes hurtigere enn den generelle yrkesbefolkningen, med mangel på arbeidskraft som en mulig konsekvens.
• Endringer i jobbinnhold omfatter: økende bruk av ny teknologi, for eksempel verktøy for fjernplanlegging og -overvåking og kjørecomputere for rapportering og registrering av vareleveranser, samt behov for å kjenne til trafikkregler og språk i andre EU-land. Samtidig har transportarbeidere mer monotont arbeid og færre muligheter for læring sammenlignet med den gjennomsnittlige yrkesbefolkningen.
Delsektor
Utvalgte problemstillinger
Offentlig transport
Vold og trakassering
Økt kundekontakt, herunder formidling av organisatoriske endringer til kunder, for eksempel i billettskranker
Alenearbeid
Skiftarbeid
Motstridende krav (yte kundeservice og holde rutetidene) kan føre til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer
Spesielle behov hos en aldrende arbeidsstyrke
Taxitjenester
Vold og aggresjon, mangel på rapporteringssystemer og opplæring
Alenearbeid
Ubekvem arbeidstid og skiftarbeid
Utforming av arbeidsplassen
Nødvendig å bruke kommunikasjonsmidler under kjøring
Langdistansetransport
"Just-in-time"-metoder medfører høyt arbeidspress
Press fra kunder, arbeid inne på andre bedrifters område
Økt bruk av fjernovervåking og kompleks teknologi
Utforming av arbeidsplassen
Tilgang til fasiliteter og tjenester (hygiene, mat og helse)
Smittsomme sykdommer
Vold og aggresjon
Alenearbeid
Mye sitting og eksponering for vibrasjoner
Ulykkesrisiko, herunder i forbindelse med lasting og lossing
Spesielle behov hos en aldrende arbeidsstyrke
Transport av farlig gods
Ulykkesrisiko, herunder brann- og eksplosjonsrisiko
Eksponering for farlige stoffer, særlig i forbindelse med lasting og lossing
Risiko for fall fra kjøretøy og andre transportmidler
Budtjenester
Uforutsigbare forhold hos kundene, for eksempel tilgjengelighet av løftehjelpemidler
Kundeforventninger og -kontakt
Ulykkesrisiko og klimatiske forhold, for eksempel for sykkelbud
Løfting og håndtering av pakker/gods med uforutsigbar størrelse og form
Problemer knyttet til organisering av arbeidet og arbeidspress som følge av endring av oppgaver med kort varsel, bruk av fjernovervåkings-/kommunikasjonssystemer (sjåførene mottar oppdrag mens de kjører)
Alle
Den spesielle kombinasjonen av risikoer og faktorer som ergonomisk risiko, stressmomenter knyttet til arbeidsorganisering, støy, farlige stoffer, vibrasjoner, ubekvem arbeidstid, arbeid borte fra bostedet og uten en fast base, mangel på fasiliteter, kompleks arbeidssituasjon, behov for konstant tilpasning samt de mange strukturelle endringene sektoren har gjennomgått, gjør overvåking og forebygging særlig utfordrende.
Introduksjon til håndtering av risiko for yrkessjåfører
Yrkesrisikoer innen veitransport
Veitransport er en av de mest risikoutsatte sektorene i EU. Ulykkesstatistikkene fra den europeiske CARE-databasen viser at om lag 10 000 personer blir drept på veiene i Europa hvert år. Av disse er i gjennomsnitt 1 300 bussjåfører og sjåfører av lastebiler/trailere og varebiler (dvs. kjøretøy under 3,5 tonn).
Sjåfører er ikke bare utsatt for risiko for trafikkulykker. De kan få ryggproblemer av å sitte i lange perioder i ukomfortable førerhus. De kan bli skadet som følge av fall fra høyden, ved håndtering av last eller i forbindelse med til-/frakopling av trailere. De utsettes for vanskelige miljøforhold og fysiske farer som støy, vibrasjoner, høye og lave temperaturer og farlige stoffer.
I tillegg kan tidspress føre til arbeidsrelatert stress, dårlige matvaner, søvnmangel, utilstrekkelige pauser og mangel på hvile mellom skift. Lange arbeidsdager, alenearbeid og atskillelse fra familie og venner er andre typiske trekk ved veitransportsektoren.
Tilnærming til HMS-styring
Arbeidsgivere kan ikke kontrollere farer i like stor grad for arbeidstakere som er ute på veien, som for arbeidstakere som befinner seg på arbeidsplassen. Men mange trafikkulykker kunne vært forhindret dersom man hadde undersøkt hva som faktisk foregår i den aktuelle bransjen, for deretter å identifisere risikoene som finnes og ta praktiske skritt for å sikre at tiltak er på plass for å eliminere eller redusere disse.
Den europeiske tilnærmingen til sikkerhet og helse er basert på risikovurdering og gjennomføring av forebyggende tiltak, med særlig fokus på å fjerne risiko ved roten. Disse prinsippene bør anvendes for å gjennomføre en plan for forebygging av sikkerhets- og helserisiko i transportsektoren som omfatter kjøretøyer, utstyr, arbeidsplanlegging og personale. Organisasjonene bør opprette en protokoll der alle hendelser registreres. Disse kan analyseres som del av risikovurderingen og hjelpe med å identifisere de beste tiltakene. Risikostyringstiltak bør være en del av den overordnede forretningsstyringen, og ikke et atskilt område.
Sjåfører har ofte mye erfaring og er vant til å jobbe selvstendig, og det er derfor svært viktig at de blir involvert i å identifisere risikoer og finne de beste måtene å håndtere disse på.
HMS-spørsmål som bør dekkes i en styringsplan
• Trafikkrisiko under kjøring
• Egnethet og vedlikehold av kjøretøyer
• Sjåførenes kompetanse, opplæring og helsemessige tilstand
• Turplanlegging
• Lange perioder med sitting og ugunstige arbeidsstillinger
• Utforming av arbeidsplassen (førerhus)
• Klimaanlegg, belysning, støy
• Manuell håndtering av last i forbindelse med lasting og lossing
• Vibrasjoner
• Mekaniske støt (fra gjenstander/kjøretøy i bevegelse eller fallende gjenstander)
• Biologiske agenser
• Farlige stoffer
• Brann- og eksplosjonsfare
• Fare forbundet med transport av dyr
• Eksponering for kulde i kjølebiler
• Skli- og snublefare
• Fall fra førerhus eller trailer
• Stor arbeidsbyrde eller sterkt tidspress
• Lite rom for organisering
• Skiftarbeid eller omskifting av arbeidsplaner
• Vold
• Alenearbeid uten en fast base (herunder hindringer for kommunikasjon om og deltakelse i HMS-aktiviteter)
Alle som bruker offentlige veier, må overholde veitrafikklovgivningen. Denne dekker en lang rekke forskjellige aspekter – fra krav til kjøretøyenes tekniske tilstand til overholdelse av fartsgrenser. Men for å styre risikoen for arbeidstakere som har kjøring som jobb, er det ikke tilstrekkelig at trafikklovgivningen overholdes.
EU-direktivene om HMS krever at arbeidsgivere treffer hensiktsmessige tiltak for å ivareta de ansattes helse og sikkerhet. Det gjelder også når ansatte kjører i arbeidstiden, enten det er i bedriftens bil, en leiebil eller den ansattes egen bil.
Det vil alltid være risikoer forbundet med kjøring. Selv om disse ikke kan kontrolleres fullt ut, er arbeidsgiveren ansvarlig for at alle rimelige tiltak blir truffet med sikte på å redusere disse risikoene til det laveste rimelige nivået, på samme måte som på arbeidsplassen.
Alle arbeidstakere, inklusive dem som arbeider i veitransportsektoren, er beskyttet av EU-direktivene om HMS som er gjennomført i medlemsstatenes lovgivning. Direktiv 89/391/EØF (rammedirektivet) fastsetter prinsippene for forebygging av risiko. Det krever at arbeidsgivere gjennomfører risikovurderinger og pålegger dem en generell plikt til å ivareta sine ansattes helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
Rammedirektivet suppleres av særdirektiver. Relevante særdirektiver for veitransport er blant annet:
manuell håndtering av last
risikoer i forbindelse med fysiske agenser (vibrasjon)
risikoer i forbindelse med fysiske agenser (støy)
arbeidstid for personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport
Veitransportsektoren omfattes også av forskjellige direktiver og forordninger om kjøring og veitransport, blant annet:
en forordning om kjøretid, pauser og hviletid for førere av kjøretøyer innen veitransport av gods og passasjerer
direktiver om veitransport av farlig gods
et direktiv som fastsetter største tillatte dimensjoner i nasjonal og internasjonal trafikk og største tillatte vekter i internasjonal trafikk for visse typer kjøretøyer i Fellesskapet
I en rapport fra EU-OSHA om veiledningsmateriell om god praksis for taxisjåfører framheves flere risikoer for taxisjåfører. Rapporten "HMS i tall" fra EU-OSHAs risikoobservatorium identifiserer også en del sentrale problemstillinger for denne yrkesgruppen.
Yrkesgruppen omfatter taxisjåfører, minibussjåfører, limousinsjåfører og bedriftssjåfører. På grunn av kravene som stilles i jobben utsettes gjerne taxisjåfører for unødig trafikkrisiko. Risikoene for taxisjåfører omfatter:
Fysiske risikoer
Vibrasjoner: Sjåfører eksponeres for vibrasjonene som produseres av kjøretøyet. Disse vibrasjonene kan være mer eller mindre skadelige avhengig av typen kjøretøy, gjennomsnittshastighet og hvor mange timer som tilbringes bak rattet.
Manuell håndtering av last gjennom løfting, holding, senking, dytting, trekking og bæring: Taxisjåfører håndterer last manuelt for eksempel når de løfter eller bærer bagasje, skyver en rullestol eller hjelper funksjonshemmede personer inn og ut av kjøretøyet.
Risikoer forbundet med stillesittende arbeid som muskel- og skjelettlidelser i nakke, skulder og rygg og hjerte- og karsykdommer.
Risikoer forbundet med å være i trafikken
Kjemiske og biologiske risikoer
Yrkessjåfører, særlig dem som arbeider i byen, eksponeres for eksos og andre forurensende stoffer.
Psykososiale risikoer, herunder stress og vold
Stressrisiko: repetitivt og monotont arbeid som krever mye konsentrasjon; lite rom for å fatte egne beslutninger og lite sosial støtte (isolert arbeidssituasjon med begrenset kontakt med kolleger); arbeidsorganisasjon: usosial arbeidstid, lange skift osv.; høy risiko for utmattelse, sjåfører kan for eksempel arbeide 10–12 timers skift og om natten, og uregelmessig arbeidstid kan forårsake søvnproblemer.
Vold: Taxisjåfører er mer eksponert for vold og aggresjon enn den gjennomsnittlige arbeidstaker. De arbeider alene og om natten, oppbevarer kontanter i bilen og kan måtte kjøre gjennom folketomme og farlige områder. Kundene deres kan ha drukket store mengder alkohol eller brukt narkotika.
Risiko forbundet med personlig atferd
Røyking
Bruk av stimulerende midler, som kaffe, og alkohol
Mangel på fysisk aktivitet – taxisjåfører og andre sjåfører har en stillesittende jobb
Mindre bruk av setebelte hos taxisjåfører og deres passasjerer.
I en rapport fra EU-OSHA om veiledningsmateriell om god praksis for sykkel- og motorsykkelbud framheves flere risikoer for budene. Rapporten "HMS i tall" fra EU-OSHAs risikoobservatorium identifiserer også en del sentrale problemstillinger for denne yrkesgruppen.
Yrkesgruppen omfatter ilbud, kurerer, bud som leverer hurtigmat og alle andre som bruker sykkel eller motorsykkel til å drive budvirksomhet. Bruk av sykkel eller motorsykkel kan være en effektiv måte å levere varer og gjenstander på. Men motorsyklister og syklister er også to av de mest sårbare trafikantgruppene. Budene arbeider under tidspress. De får vanligvis betalt per leveranse og har gjerne svært kort tid på seg til å utføre oppdragene. Bud som leverer mat, må være framme før maten blir kald.
Motorsykkelbud
Bud som leverer hurtigmat arbeider for det meste om kvelden, mellom kl. 20 og 01. De kan bli konfrontert med aggressive eller berusede kunder. De ferdes alene og etter mørkets frambrudd, noe som kan gjøre jobben farlig. Bud som leverer hurtigmat, risikerer også å bli utsatt for ran ettersom de håndterer penger.
Å kjøre motorsykkel i all slags vær, under vanskelige kjøreforhold, og med konstant tidspress fordi oppdragene må fullføres i tide, øker risikoen for ulykker. Bud som leverer hurtigmat, er ofte unge eller mangler opplæring i jobben. De fleste jobber deltid og på kontraktsbasis. Noen mangler opplæring i og erfaring med motorsykkelkjøring.
Risikoene og farene for motorsykkelbud omfatter:
• Manglende verneutstyr (refleksvest, hjelm)
• Manglende opplæring
• Alenearbeid
• Kontakt med kunder (risiko forbundet med aggressive, fulle eller rusede kunder)
• Nattarbeid
• Håndtering av penger (risiko for ran)
• Støy (det er registrert støynivåer på over 105 dB(A) for motorsykler som kjører i 112 km/t)
Sykkelbud
Sykkelbud arbeider som regel frilans som underleverandører til ett eller flere budfirmaer. Budene er ute på veien hele dagen, i inntil 9 timer. De eksponeres for en rekke risikoer og farer og vanskelige og noen ganger ekstreme værforhold.
På grunn av de lange distansene sykkelbudene tilbakelegger og all tiden de tilbringer på veien, har de større risiko for å komme ut for ulykker enn andre syklister. Budene er ute på den farligste tiden av døgnet, når luftkvaliteten er dårligst. Den fysiske påkjenningen gjør dessuten at syklistene puster dypere og mer intenst.
Risikofaktorene for sykkelbud har sammenheng med arbeidets art og trafikkmiljøet: alder (rundt 25 i gjennomsnitt), kjønn (hovedsakelig menn), type arbeidsforhold (frilansere som betales per leveranse eller på provisjonsbasis, og som er ute på veien hele dagen), formål med arbeidet (hurtig levering), arbeidsområde (næringsområder med tung biltrafikk og mange fotgjengere osv.).
Risikoene og farene for sykkelbud omfatter:
• Veitrafikk (risiko for trafikkulykker)
• Tidspress (korte leveringsfrister)
• Kjøretøy (dårlig vedlikehold, uegnet utstyr)
• Dårlig balansert last
• Dårlig vær, uegnede klær
• Luftforurensning
• Manglende verneutstyr (refleksvest, hjelm)
• Manglende opplæring
• Alenearbeid
• Kontakt med kunder (risiko forbundet med aggressive, fulle eller rusede kunder)
• Håndtering av penger (risiko for ran)
• Fysisk belastning (problemer med ledd som knær og håndledd)
Noen funn om HMS-situasjonen i veitransportsektoren
Noen av konklusjonene fra EU-OSHAs risikoobservatorium
En rapport fra EU-OSHAs risikoobservatorium, som dekker hele transportsektoren, fant at det å arbeide i transportsektoren krever betydelige ferdigheter og kompetanse knyttet til blant annet kjøring, lasting og lossing, reparasjon og løsning av tekniske problemer, bruk av avansert teknologi, språkkunnskaper, grunnleggende administrasjon og det å fungere som "ambassadør" for bedriften, både ute på veien og i kontakt med kunder. Dette viser hvor viktig det er at aktørene i sektoren investerer i sjåførene og arbeidsvilkårene deres.
Mer spesifikt understreker konklusjonene i rapporten behovet for:
mer bevisstgjøring, særlig med hensyn til en del farer som ofte blir oversett, for eksempel farlige stoffer,
å fokusere på HMS som et middel til å forebygge trafikkulykker, ved å bygge på erfaringer og kunnskap fra trafikksikkerhetstiltak og skape bevissthet om HMS-spørsmål innen politikkområder som kan ha betydning for transportarbeideres helse og sikkerhet.
å fremme samarbeid mellom aktører innen transport og HMS,
å bygge på eksempler på effektive tiltak.
Mer informasjon i rapporten: OSH in figures – OSH in the transport sector – an overview.
Noen funn om forebygging av risiko fra case-studiene som viser god praksis
EU-OSHA har samlet en rekke case-studier av risikostyring for sjåfører i veitransportsektoren og kampanjer for bedring av sikkerheten. Noen av konklusjonene som kan trekkes fra disse, er:
Sjåfører er ofte selvstendig næringsdrivende, har lang erfaring og er vant til å jobbe selvstendig. Dette innebærer blant annet at man må:
sikre at tilnærmingene er praktiske uten å være nedlatende,
bruke steder sjåførene oppsøker – som trailerkafeer osv.,
sikre at råd og løsninger tar utgangspunkt i sjåførenes praktiske erfaringer, for eksempel ved å
- involvere sjåfører i vurderingen av risiko og utviklingen av løsninger,
- bruke sjåfører som talsmenn, mentorer osv. o gi dem tilstrekkelig tid til å utarbeide løsninger og innføre endringer
Når det gjelder risikostyring, bør både kunder, oppdragsgivere og interessenter trekkes inn i løsningen:
forsyningskjeden — leverandører, steder der varer leveres osv.,
Store organisasjoner er i en posisjon til å fastsette HMS-standarder for underleverandører av frakttjenester. Dette kan igjen stimulere små og mellomstore bedrifter til å følge de samme standardene også overfor andre kunder.
Ny teknologi som innføres i taxier, kan også brukes til HMS-formål, for eksempel til å holde sjåfører informert og forbedre leveranseplanleggingen.
HMS-løsningerkan innebære at det tar lenger tid å gjennomføre visse oppgaver. Organiseringen av arbeidet og arbeidstiden bør ta hensyn til dette. Kundene bør også gjøres oppmerksom på det.
Opplæring, for eksempel i defensive kjøreteknikker, bør være del av et organisasjonssystem som tar sikte på å forebygge risikoer, og det bør være et tydelig engasjement fra ledelsens side.
Factsheet 98 - Håndtering av risiko blant sjåfører i veitransportsektoren: case-studier som viser god praksis
