• Endringer i jobbinnhold omfatter: økt bruk av ny teknologi, som planleggings- og overvåkingsverktøyer og kjørecomputere, og økt behov for kunnskap om lover og forskrifter og for språkferdigheter. På den annen side er arbeidet mer monotont med færre læringsmuligheter sammenlignet med befolkningen generelt.

• Kvinner er fortsatt underrepresentert i transportsektoren, men det blir stadig flere av dem. Likevel er HMS-tiltakene i sektoren fortsatt rettet mot menn, og det mangler tiltak som tar opp problematikken med å kombinere arbeid og familie, tungt fysisk arbeid og mangel på egne fasiliteter for kvinner.

• Arbeidsstyrken i transportsektoren, lufttransportsektoren unntatt, eldes i større tempo enn den yrkesaktive befolkningen generelt. Det er mangel på arbeidskraft i enkelte undersektorer.

• Reising over store avstander kan medføre eksponering for uvanlige sykdommer og skadedyr, isolasjon, raskt skiftende klimaforhold, mangel på sosial kontakt, ensformighet og å måtte være hjemmefra i lange perioder.

• 

  Endringer i organiseringen av arbeidet og outsourcing fører til økt arbeidsbelastning
• Ensomt arbeid
• Problemstillinger ifm. arbeidstid, skiftarbeid og helgearbeid
• Økt langdistansetransport
• Ergonomi og utforming av arbeidsplassen
• Klimatiske forhold

• Ulykkesrisiko, herunder brann- og eksplosjonsrisiko
• Eksponering for farlige stoffer, særlig under lasting og lossing
• Risiko for fall fra kjøretøyer og andre transportmidler

Den særskilte kombinasjonen av risikoer og kombinasjonen av faktorer som ergonomiske risikoer, stressfaktorer knyttet til organiseringen av arbeidet, støy, farlige stoffer, vibrasjoner, uvanlig arbeidstid, arbeid langt hjemmefra eller fra en base, dårlige fasiliteter, en kompleks arbeidssituasjon og nødvendigheten av stadig å måtte tilpasse seg, i tillegg til de mange strukturelle endringene som har skjedd i sektoren, gjør kartlegging og forebygging til en særlig utfordring.

• Problemstillinger ifm. arbeidstid, skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid

• 

  Arbeidsstyrken består bl.a. av migrantarbeidere og er for øvrig svært sammensatt
• Kvinner og menn har svært ulike jobber og oppgaver
• Smittsomme sykdommer
• Isolasjon
• Risikoer forbundet med bruk av desinfeksjonsmidler i containertransport
• Økt bruk av innlands vannveier til godstransport
• EU-regelverket og HMS-forskriftene gjelder også for skip som seiler under utenlandsk flagg
• Økt bruk i turistsektoren; arbeidstakere innen service og administrasjon blir ikke betraktet som transportarbeidere.

• Ulykkesrisiko, herunder brann- og eksplosjonsrisiko
• Eksponering for farlige stoffer, særlig under lasting og lossing
• Risiko for fall fra kjøretøyer og andre transportmidler

Den særskilte kombinasjonen av risikoer og kombinasjonen av faktorer som ergonomiske risikoer, stressfaktorer knyttet til organiseringen av arbeidet, støy, farlige stoffer, vibrasjoner, uvanlig arbeidstid, arbeid langt hjemmefra eller fra en base, dårlige fasiliteter, en kompleks arbeidssituasjon og nødvendigheten av stadig å måtte tilpasse seg, i tillegg til de mange strukturelle endringene som har skjedd i sektoren, gjør kartlegging og forebygging til en særlig utfordring.

• En bredere definisjon av begrepet ulykke med kjøretøy, tog og skip vil gjøre det mye lettere å vurdere situasjonen i EU. Hvis det er tilfelle at kjøretøyer er involvert i nesten halvparten av alle dødsulykkene, innebærer dette at en betydelig andel av ulykkene ikke er med i statistikken i enkelte medlemsstater.

• Vurder ulykkesrisiko på bakgrunn av en bredere definisjon som tar hensyn til alle de forskjellige faktorene som virker inn.

• Sørg for bedre tilgang til infrastruktur og hvile- og pausefasiliteter og styrk det forebyggende HMS-arbeidet og helseovervåkingen for transportarbeidere. Statisk arbeid kan føre til liten fysisk aktivitet og vanskelig tilgang til sunn mat, og korte pauser i uegnede pausefasiliteter kan føre til usunne spisevaner, som igjen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, helseproblemer og søvnapné.

• Mange jobber i transportsektoren innebærer ergonomiske og komplekse risikoer knyttet til organiseringen av arbeidet. Tilpass risikovurderingen og det forebyggende arbeidet på arbeidsplassen slik at disse risikoene sees i sammenheng og tilnærmingen blir helhetlig. Arbeidstakerne bør dessuten ha mulighet til å tilpasse utstyr og tilrettelegge arbeidsmiljøet individuelt (f.eks. serviceområdet på fly eller tog eller yrkessjåførers arbeidsområde).

• Innfør bedre prosedyrer for rapportering av helseproblemer og yrkessykdommer hos transportarbeidere.

• Sørg for gode hvile- og pausefasiliteter og tilgang til helsetjenester. Innsats i helsefremmende arbeid vil komme arbeidstakerne til gode.

• Utarbeid verktøyer for overvåking av trøtthet og prosedyrer for håndtering av trøtthet.

• Fastsett prosedyrer for voldsrapportering og utarbeid forebyggende tiltak og oppfølgingtiltak i tilfelle hendelser oppstår. Bevisstgjøringstiltak bør rettes mot bredere grupper, som befolkningen generelt og kundene.

• Arbeidsstyrken i transportsektoren blir stadig eldre, særlig innen veitransport og offentlig transport. Dette er noe som må tas hensyn til ved organisering av arbeidet, tilrettelegging av arbeidsplassen og i opplæringen — hvordan bruke arbeidstakernes ferdigheter og opprettholde arbeidsførhet.

• Forskning, overvåking, forebygging og helseovervåking bør tilpasses en stadig mer mangfoldig yrkesaktiv befolkning og særlig se på kvinners, innvandreres og deltidsansattes særskilte behov.

• Vurder betydningen av en mer helhetlig transportpolitikk (som f.eks. tar hensyn til klimaendringene, oppmuntrer til bruk av bestemte energiformer eller utnytter intermodale synergier) for transportarbeidernes helse og sikkerhet.

• Retningslinjer for arbeidstid i veitransportsektoren bør integreres i andre undersektorer i transportsektoren.

• Bruk retningsliner fra andre områder, f.eks. for redusert hastighet for transport i byene, til å redusere risikoene for transportarbeiderne ytterligere.

• HMS bør integreres i alle undersektorer for å forebygge transportulykker, på grunnlag av erfaringer og kunnskap fra trafikksikkerhetstiltak.

• Det bør satses mer på bruk av teknologiske midler til å overvåke og kontrollere risiko, men eventuelle negative konsekvenser av dette for transportarbeidernes helse og sikkerhet bør også tas i betraktning.