Du er her:Forside
→
Det europeiske risikoobservatoriet
Info
Det europeiske risikoobservatoriet (ERO)
Hensikten med EU-OSHAs europeiske risikoobservatorium er å identifisere nye og framvoksende risikoer innen HMS med sikte på å gjøre forebyggende tiltak mer tidsaktuelle og effektive. For å nå dette målet bidrar ERO med en oversikt over HMS-arbeidet i Europa, beskriver trender og underliggende faktorer og foregriper endringer i arbeidet og deres sannsynlige konsekvenser for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
Formål
Samfunnet er i stadig utvikling og påvirkes hele tiden av ny teknologi og skiftende økonomiske og sosiale forhold. Det samme gjelder arbeidsplassene våre – både arbeidspraksis og arbeidsprosesser er i stadig endring. Disse nye situasjonene bringer med seg nye risikoer og utfordringer for arbeidstakerne og arbeidsgiverne, som i sin tur krever politiske, administrative og tekniske tiltak som sikrer et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen.
"å foregripe nye og framvoksende risikoer, enten de knyttet til teknisk utvikling eller forårsaket av sosial endring, er avgjørende for å få kontroll med risikoene. Dette krever først og fremst løpende observasjon av risikoene i seg selv, på grunnlag av systematisk innsamling av informasjon og vitenskapelige uttalelser".
Fellesskapsstrategien anmodet derfor Arbeidsmiljøorganet om å etablere et europeisk risikoobservatorium (ERO) som kunne utføre disse oppgavene. Dagens fellesskapsstrategi 2007–2012 gjentok betydningen av å foregripe risiko og anmodet Arbeidsmiljøorganets observatorium om å iverksette en rekke nye initiativer.
Slik arbeider vi
ERO gir merverdi ved å samle inn og analysere informasjon, sette den inn i en sammenheng (særlig i forhold til en sosial dagsorden for Europa og Fellesskapsstrategien), se etter trender for å "foregripe endring" og meddele de viktigste temaene på en effektiv måte til målgruppen vår, nemlig politiske beslutningstakere og forskere. Vi ønsker også å oppmuntre til debatt og refleksjon blant partene i EU-OSHA og å bidra med en plattform for debatt mellom eksperter og politiske beslutningstakere på ulike nivåer.
Informasjonen som trengs for å identifisere nye og framvoksende risikoer, kan komme fra en rekke kilder, for eksempel data fra offisielle registre, forskningslitteratur, ekspertprognoser eller kartleggingsdata. For å dekke alle disse potensielle informasjonskildene organiserer vi aktivitetene våre rundt fire grunnleggende områder.
Å foregripe risiko er definert som hovedmålet for Det europeiske risikoobservatoriet i Fellesskapsstrategien 2007-2012. Etter samråd og drøftinger med eksperter og aktører er vi blitt enige om en
arbeidsdefinisjon på "framvoksende HMS-risikoer": enhver arbeidsrelatert risiko som både er ny og øker.
Med "ny" mener vi:
at risikoen er forårsaket av nye prosesser, ny teknologi, nye typer arbeidsplasser, sosial eller organisatorisk endring, og ikke tidligere fantes, eller
en gammel problemstilling som nylig er definert som en risiko på grunn av en endring i samfunnets eller allmennhetens oppfatninger, eller
at ny vitenskapelig kunnskap gjør at en gammel problemstilling blir definert som en risiko.
Risikoen anses å øke hvis:
antallet risikofaktorer øker, eller
eksponeringen for faren fører til at risikoen øker (eksponeringsnivå og/eller antallet personer som eksponeres), eller
faren har større konsekvenser for arbeidstakernes helse (mht. alvorligheten av helseeffektene og/eller antallet personer som rammes).
Første ledd i arbeidet med å identifisere framvoksende risikoer var utgivelsen av fire rapporter med ekspertprognoser som dekket fysiske, biologiske, psykososiale og kjemiske framvoksende risikoer. Disse rapportene er resultatet av samråd med eksperter gjennomført med en Delphi-metode, og de er fulgt opp av en rekke litteraturgjennomganger og dybderapporter for å utforske de viktigste risikoene som ble avdekket i ekspertprognosene, som eksponering for nanomaterialer på arbeidsplassen.
I den inneværende Fellesskapsstrategien 2007-2012 er Det europeiske risikoobservatoriet bedt om å "utvide risikobegrepet til også å omfatte risikoer forbundet med ny teknologi, biologiske farer, sammensatte menneske/maskin-grensesnitt og konsekvensene av demografisk utvikling". Dette understøtter initiativet fra risikoobservatoriet om å lansere et framsynsprosjekt med sikte på å utvikle en rekke scenarioer for å finne ut hva slags konsekvenser teknologisk innovasjon kan ha for helse og sikkerhet på arbeidsplassen fram mot år 2020. Prosjektet skal ha fokus på "grønne jobber", for drivkraften til å gjøre økonomien "grønnere" ligger i muligheten til å foregripe potensielle nye risikoer i disse framvoksende jobbene og sikre at effektivitetstiltak iverksettes for å forebygge dem. Scenarioene skal gjøre det lettere for beslutningstakere å vurdere hvilke vedtak de må fatte for å skape en bedre HMS-framtid.
Bedriftsundersøkelse (ESENER)
EU-OSHAs europeiske undersøkelse av bedrifter angående nye risikoforhold som nå dukker opp (ESENER) undersøker hvordan ledere og ansattrepresentanter ser på håndteringen av helse- og sikkerhets- spørsmål på arbeidsplassen.
Blant de risikoforhold som eksisterer på en arbeidsplass, fokuserer undersøkelsen spesielt på det voksende, og relativt nye feltet psykososiale risikoforhold. Disse risikoforhold, som har å gjøre med hvordan arbeidet er designet, organisert og blir håndtert, og med den økonomiske og sosiale konteksten arbeidet utføres innen, fører til et økt stressnivå, og det kan i sin tur få alvorlige konsekvenser for den mentale og fysiske helsen.
I undersøkelsen spør man respondentene om tiltakene som iverksettes på arbeidsplassen, de viktigste drivkreftene for å handle og de viktigste målene. Spørsmålene dekker områder som generell helse- og risikostyring, styring av psykososiale risikoforhold og de ansattes deltakelse.
Med separate intervjuer med ledere og verneombud, omfatter ESENER nesten 36 000 telefonintervjuer som dekker bedrifter i både privat og offentlig sektor med mer enn ti ansatte i de 27 EU-landene samt Kroatia, Tyrkia, Norge og Sveits.
Arkivet gir også tilgang til undersøkelsesinformasjon og veiledning for brukere av data. Brukere anbefales å lese ytterligere støttedokumentasjon om metoden som brukes på denne nettsiden, før de arbeider med dataene. Vilkår for bruk av data er tilgjengelig på http://www.data-archive.ac.uk/orderingdata/termsandConditions.asp.
Merk at alle arbeider som bruker eller henviser til ESENER, må vise til kilden i form av bibliografiske henvisninger i fotnoter eller i referansedelen av utgivelsen. På samme måte må alle utgivelser i trykt, elektronisk eller kringkastet form som er helt eller delvis basert på ESENER, vise til Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) og UK Data Archive. Utgivelsen bør også inneholde en erklæring om at EU-OSHA og UK Data Archive ikke påtar seg noe ansvar for videre analyser eller fortolkninger.
Risk Observatory Unit European Agency for Safety and Health at Work
Gran Via 33
E-48003
"HMS i tall": kartlegging og analyse av trender
Denne delen inneholder informasjon om spesifikke grupper av arbeidstakere, eksponeringer, helseresultater og industrisektorer basert på innsamling, analyse og konsolidering av tilgjengelige harde data fra nasjonale og internasjonale datakilder (kartleggingssystem - finnes bare på engelsk), som for eksempel:
arbeidskraftundersøkelser,
arbeidstakerundersøkelser,
ulykkesregistre,
registre over arbeidsrelaterte sykdommer,
dødsfallsregistre,
eksponeringsregistre.
Kildene består av både statistisk og analytisk bakgrunnsdokumentasjon. De statistiske kildene er en kombinasjon av administrative registre og statistikk (registre over arbeidsrelaterte sykdommer, eksponeringsregistre), spørreundersøkelser, frivillige rapporteringssystemer og inspeksjonsrapporter. Det å kombinere ulike kilder med ikke-sammenlignbare data, med eksempler fra en enkelt medlemsstat, engangsstudier og studier av andre kilder enn offisielle nasjonale data, bidrar til å tette kunnskapshull.
Intensjonen er å opparbeide en kunnskapsbase, et mest mulig helhetlig bilde av potensielle HMS-spørsmål, risikoer og helsekonsekvenser når det gjelder de utvalgte emnene og komme med anbefalinger til forskning, politikk og praksis. Disse rapportene gjenspeiler hovedmålsettingen til Det europeiske risikoobservatoriet: tidligere identifisering av nye helsetrender og risikoer på arbeidsplassen for å kunne sikre mest mulig effektiv ressursutnytting og mer relevante og effektive tiltak.
Serien "HMS i tall" utfyller også de mange eksemplene på god praksis som Arbeidsmiljøorganet har samlet inn siden det ble opprettet. Lenker til informasjon om god praksis finnes der slik informasjon er tilgjengelig. For enkelte emner er mer detaljert informasjon tilgjengelig fra medlemsstatene. I så tilfelle gis det tilgang til egne nasjonale rapporter.
Bedre koordinering av arbeidsmiljøforskningen i EU
Det europeiske risikoobservatoriet har som mål å fremme økt koordinering av arbeidsmiljøforskning i EU. Mange organisasjoner gjennomfører eller finansierer slik forskning på tvers av alle medlemsstatene, men som på andre områder er forskningen ofte for fragmentert, noe som betyr at de få ressursene man har til rådighet, ikke blir godt nok utnyttet.
Arbeidet med observatoriets forskningskoordinering begynte med at Fellesskapsstrategien for helse og sikkerhet på arbeidsplassen 2002-2006 ba Arbeidsmiljøorganet om å "ta rollen som pådriver når det gjelder bevisstgjøring og å foregripe risiko" og la vekt på viktigheten av samordning og den praktiske relevansen av arbeidsmiljøforskning, særlig i forhold til nye og framvoksende risikoer: "Å foregripe nye og framvoksende risikoer, enten de er koplet til teknisk utvikling eller forårsaket av sosial endring, er avgjørende for å få kontroll med risikoene (…). Det krever at forskerne tar i bruk en konsekvent tilnærming: forskningsorganisasjonene bør samordne sine respektive programmer, sørge for at de tar for seg praktiske problemer som oppstår på arbeidsplassen, og gjøre det som er nødvendig for at forskningsresultatene kan overføres til næringslivet, særlig små og mellomstore bedrifter."
Som et første ledd i dette, og på forespørsel fra Kommisjonen, utarbeidet Arbeidsmiljøorganet en rapport om arbeidsmiljøforskningens prioriteringer i EU. Rapporten ble utarbeidet internt og sendt ut på høring til Arbeidsmiljøorganets nettverk av kontaktpunkter, EUs ekspertnettverk og internasjonale arbeidsmiljøorganisasjoner. I desember 2005 arrangerte Det europeiske risikoobservatoriet et seminar for å konsolidere rapportens konklusjoner og samle de viktigste miljøene innen arbeidsmiljøforskning i EU. Dette var det første i en rekke seminarer som observatoriet arrangerte i flere medlemsstater med sikte på å finne måter å øke samarbeidet mellom forskningsprogrammene.
Rapporten ga også innspill til den andre Fellesskapsstrategien for helse og sikkerhet på arbeidsplassen (2007-2012) og fikk stor betydning da prioriteringsområder skulle fastsettes, noe som gjenspeiles i kapitlene som omhandler nye og framvoksende risikoer, i den grad at Arbeidsmiljøorganet spesifikt ble bedt om "å oppfordre nasjonale forskningsinstitusjoner innen helse og sikkerhet om å samkjøre sine prioriteringer, utveksle resultater og innta krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen i forskningsprogrammene".
Det var også observatoriet som i 2005 utarbeidet forslag om et konsortium av forskningsinstitusjoner som skulle fremme forskningssamarbeidet om nye og framvoksende risikoer. Konsortiet New OSH-ERA, ledet av det finske arbeidsmiljøinstituttet, fikk støtte fra det 6. rammeprogrammet for forskning, og i løpet av de fire årene prosjektet pågikk (2006-2010), spilte Arbeidsmiljøorganet en viktig rolle i arbeidet med å oppnå konsortiets ambisiøse målsettinger.
I løpet av de neste årene vil Arbeidsmiljøorganet fortsette med å fremme forskningssamarbeid på arbeidsmiljøområdet, både ved å få til en enighet om felles prioriteringer blant hovedaktørene – herunder en gjennomgang av rapporten om arbeidsmiljøforskningens prioriteringer i EU fra 2005 – og gjennom et nært samarbeid med medlemsstatene og de viktigste internasjonale nettverkene og organisasjonene, som PEROSH, ILO, WHO og NIOSH.
Forstå HMS-styring på arbeidsplassen, psykososiale risikoer og arbeidstakermedvirkning gjennom ESENER – et sammendrag av fire sekundære analyser
